kjønnsinkongruens

Artikkelstart

Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitetsopplevelse ikke samsvarer med det kjønn vedkommende ble registrert som ved fødsel, eller det man i medisinen kaller personens biologiske kjønn.

Tilstanden leder ofte til et ønske om «transisjon» for å leve og bli akseptert som en person av det opplevde kjønnet, gjennom hormonell behandling, kirurgi eller annen behandling. Ikke alle har et ønske om medisinsk behandling.

Forekomst

Både voksne og yngre personer med kjønnsinkongruens oppsøker i økende grad klinikker over hele verden, også i Norge. På begynnelsen av 2000-tallet var det kun et fåtall barn og ungdom som ble henvist til den nasjonale behandlingstjenesten, mens man i 2021 mottok godt over 200 henvisninger.

Den største andelen av henvisningene gjelder tenåringer registrert som jente ved fødselen. I 2021 utgjorde denne gruppen 72 prosent av alle henvisninger, i 2012 cirka 35 prosent. Dette speiler situasjonen internasjonalt. Årsaken er ukjent, men det spekuleres i om det kan bero på økt tilgjengelighet til behandling, økt kunnskap via internett, generelt økt åpenhet og oppmerksomhet i samfunnet for ulik kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, mindre stigmatisering eller at identitetsutviklingen i dag i større grad også innbefatter utforskning av kjønnsidentiteten.

Det er ikke uvanlig at barn og ungdom har en kjønnsatypisk væremåte. Det er heller ikke uvanlig at barn og ungdom uttrykker at de vil være, eller at de har tilhørt, det motsatte kjønn. Forskning viser at majoriteten av de yngre barna ikke kommer til å ha et bestående ønske om kjønnsbekreftende behandling.

Historikk

Den medisinske diagnosen kjønnsinkongruens ble lagt til i WHOs diagnosemanual, ICD, da denne ble revidert i 2018 (ICD-11). Diagnosen ble her plassert i et nytt kapittel, Z, om seksuell helse. Diagnosen transseksualisme, som var en psykiatrisk diagnose, ble samtidig tatt ut av diagnosemanualen.

Diagnosen transseksualisme i ICD-10 beskrev en situasjon der en person oppfatter å ha en kjønnsidentitet motsatt av det kjønnet vedkommende ble registrert som ved fødselen og krevde en opplevelse av kjønnsdysfori, et uttalt ubehag over uoverensstemmelsen mellom registrert kjønn ved fødsel og egen kjønnsidentitet.

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens, favner også dem som har en ikke-binær kjønnsidentitet, altså verken definerer seg som mann eller kvinne. Den åpner også for at kjønnsidentitet er flytende og setter heller ikke som krav at man må oppleve kjønnsdysfori, men kun en markert og vedvarende inkongruens mellom opplevd og registrert kjønn, som ofte leder til et ønske om å fjerne noen eller alle primære eller sekundære kjønnskarakteristika.

Utredning

I Norge er den nasjonale behandlingstjenesten på Oslo universitetssykehus tillagt ansvar for å drive pasientbehandling for diagnosen kjønnsinkongruens. Den nasjonale tjenesten driver utredning, endokrinologisk og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling for pasienter med alvorlig, behandlingskrevende kjønnsinkongruens. Utredningen har som mål å avklare om hormonell og/eller kirurgisk behandling kan anbefales. Tilbudet omfatter barn og voksne med kjønnsinkongruens.

Tjenesten består av et tverrfaglig team av spesialutdannede leger, psykologer, sykepleiere og logopeder. Ved mistanke om kjønnsdysfori skal pasienten henvises av fastlegen til lokal barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller distriktspsykiatrisk poliklinikk (DPS), som etter en bred utredning kan henvise til den nasjonale behandlingstjenesten. Hvor lang tid utredningen tar, varierer fra person til person. Utredningen består blant annet av samtaler for utforskning av kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori samt samtaler om kropp og seksualitet. Det benyttes også standardiserte spørreskjemaer for kartlegging av kjønnsidentitet og kjønnsdysfori.

Behandling for barn og unge under 16 år

Hos barn og unge ønsker en iblant å utsette pubertetsutviklingen for å følge utviklingen av kjønnsdysfori. Dette kan gjøres ved hjelp av pubertetsstoppende hormoner. Meningen med denne behandlingen er å unngå utvikling av bryster hos dem med registrert som jente ved fødselen og behåring, mørk stemme og penisvekst hos dem registrert som gutt ved fødselen.

Pubertetsutsettelse kan fortsette i noen få år før en avgjørelse tas om enten å avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserende/maskuliniserende hormoner. Pubertetsutsettelse fører altså ikke nødvendigvis til videre kjønnsbekreftende behandling.

Behandling for ungdom over 16 år

Endokrinologisk behandling

Dersom ungdommen oppfyller kriteriene for diagnosen kjønnsinkongruens, og er psykisk, kroppslig og sosialt stabil, blir man anbefalt til endokrinologisk vurdering etter fylte 16 år.

Ved 16 års alder har ungdommen nådd den helserettslige myndighetsalderen og kan gi sitt eget samtykke. Det vil ved behov bli foretatt en individuell vurdering av modenhet. Ideelt sett bør beslutningen om behandling tas av ungdommen, familien og behandlingsteamet sammen. Alle pasienter blir drøftet i et tverrfaglig team før de henvises til en barneendokrinolog.

Personer registrert som jente ved fødselen får tilbud om behandling med testosteron, personer registrert som gutt ved fødsel får tilbud om østrogen samt antiandrogen behandling. Dette settes inn i en forsiktig opptrapping for å etterlikne den fysiologiske puberteten, og behandlingen følges opp med blant annet skjelettmodning.

Kirurgisk behandling

All kirurgisk behandling utføres på Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus, bortsett fra fjerning av livmor og eggstokker, som utføres på gynekologisk avdeling. Kirurgisk behandling kan gis etter tverrfaglig utredning i den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens. Alderstersklene bør ses på som et minimumskriterium og ikke noe som i seg selv indiserer aktive tiltak.

Ingen kirurgisk behandling er påkrevet, og det er svært ulikt hva personer med kjønnsinkongruens ønsker av behandling.

Hvis man ble registrert som jente ved fødselen, finnes det mulighet for å fjerne brystene (mastektomi) ved 18 års alder, men det anbefales minst ett år med hormonbehandling før dette. Fra 18 års alder tilbys man også fjerning av eggstokker og livmor. Fjerning av livmor er frivillig. På grunnlag av lovendringene vedrørende juridisk kjønn fra 1. juli 2016 er det ikke lenger påkrevet at personer som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus, først må gjennomgå sterilisering. Det er i dag flere unge personer som avventer å fjerne indre genitalier, og det er heller ikke alle som ønsker ytre genital kirurgi.

Hvis man ble registret som gutt ved fødselen, får man ved 18 års alder tilbud om brystforstørrende behandling og operasjon av underlivet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hellum, Anne, Sørlie, Anniken (2021) Frihet, likhet og mangfold. Kjønnsidentitet og seksuell orientering i rettslig, medisinsk og samfunnsvitenskapelig kontekst, Gyldendal Norsk forlag
  • Thomas D. Steensma et al, «Desisting and persisting gender dysphoria after childhood: A qualitative follow-up study”, Clinical Child Psychology and Psychiatry 2010.
  • Madison Aitken et al., «Evidence for an altered sex ratio in clinic-referred adolescents with gender dysphoria», Journal of Sexual Medicine, 2015 s. 756–763. DOI: https://doi.org/10.1111/jsm.12817
  • Hayley Wood et al., «Patterns of referral to a gender identity service for children and adolescents (1976–2011): age, sex ratio, and sexual orientation», Journal of Sex and Marital Therapy, 2013 s. 1–6. DOI: https://doi.org/10.1080/0092623X.2012.675022
  • Chantal M. Wiepjes et al., «The Amsterdam Cohort of Gender Dysphoria Study (1972-2015): Trends in Prevalence, Treatment, and Regrets», Journal of Sexual Medicine, 2018 s. 582–590. DOI: https://doi.org/10.1016/j.jsxm.2018.01.016
  • Jon Arcelus et al., «Systematic review and meta-analysis of prevalence studies in transsexualism», European Psychiatry, 2015 s. 807–815. DOI: https://doi.org/10.1016/j.eurpsy.2015.04.005
  • Riittakerttu Kaltiala et al., «Time trends in referrals to child and adolescent gender identity services: a study in four Nordic countries and in the UK», Nordic Journal of Psychiatry, 2020 s. 40–44. DOI: https://doi.org/10.1080/08039488.2019.1667429
  • eRapport. Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens – 2021; eRapport (ihelse.net). Februar 2021.
  • Riittakerttu Kaltiala et al., «Gender dysphoria in adolescence: current perspectives», Adolescent Health, Medicine and Therapeutics, 2018 s. 31–41. DOI: https://doi.org/10.2147/AHMT.S135432

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg