Kroppsbehandling, betegnelse som egentlig bare betyr «behandling av kroppen» og som derfor i prinsippet innbefatter alle former for behandlinger som involverer kroppen. Begrepet har imidlertid i økende grad blitt reservert som betegnelse for behandlingsformer ved psykiske og psykosomatiske lidelser hvor man primært arbeider med muskelspenninger, kroppsholdninger eller bevegelse for derigjennom sekundært å fremme psykisk (og fysisk) helse. Dette til forskjell fra psykoterapi som vesentlig vektlegger samtalen som det grunnleggende behandlingsprinsipp.

Fordi mange mennesker kan ha vanskelig for å artikulere problematiske tanker, følelser og konflikter, og slike forhold over tid gjerne «setter seg fast» i muskulatur og dermed kroppsholdning og bevegelse, kan kroppsbehandlingsformer være effektive måter både å få tilgang til «glemt» konfliktstoff, men også for å løse opp gamle konflikter ved å frigjøre de ressurser som ligger i fri bevegelse og utfoldelse.

Kroppsbehandling kan også være aktuelt der hvor konflikter og belastninger er erkjent, overstått og løst, men hvor de fysiske senfølger likevel forblir sittende fast i kroppen. Til tross for behandlingenes popularitet, og det intuitivt fornuftige ved mange av disse behandlingsformene, er det (med unntak av visse former) utført lite systematisk forskning om deres effekt i forhold til hverandre og til alternative behandlinger.

Eksempler på kroppsbehandlinger som brukes ved psykiske og psykosomatiske lidelser er anvendt avspenning (applied relaxation), autogen trening, biodynamisk psykologi, feldenkrais, Loewens bioenergi, integrert respirasjonsterapi, konsentrativ bevegelsesterapi, Mensendieckbehandling, progressiv avspenning, Rolfing, Roxendals kroppskännedom, psykomotorisk fysioterapi, spenningsregulering og vegetoterapi.

Kroppsbehandlinger har en særlig tradisjon i Norge gjennom den påvirkning den tyske psykiater Wilhelm Reich (1897–1957) hadde på norsk psykologi og psykiatri i mellomkrigstiden. Noen av de mest kjente norske pionerer i utvikling av kroppstilnærminger til psykiske plager og lidelser er fysioterapeutene Aadel Bülow-Hansen (1906–2002), Lillemor Johnsen (1920–1997) og Gerda Boyesen (1922–2005) samt legene Nic Waal (1905–1960) og Trygve Braatøy (1904–1953) samt religionspsykologen og psykoterapeuten Ola Raknes (1887–1976).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.