leishmaniasis

Leishmaniasis, sykdomstilstand som skyldes leishmaniaparasitter, som er protozoer. Sykdommen har navn etter den britiske legen Sir William Boog Leishman (1865–1926), som påviste årsaken til sykdommen. Infeksjonen overføres til mennesker av sandfluer – fra ulike dyr som er reservoaret for parasittene.

Leishmaniasis forekommer både i Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Asia og Sør-Europa.

Det er mange arter av parasittene. Noen arter gir sykdom bare i huden, hvor de gir ett eller flere karakteristiske sår (kutan leishmaniasis), andre gir sykdom i både hud og slimhinner (mukokutan leishmaniasis), mens andre igjen forårsaker den alvorligste formen av leishmaniasis (visceral leishmaniasis eller kala-azar), som angriper indre organer, bl.a. lever, milt og benmarg.

I Norge ser vi årlig flere pasienter som er blitt smittet med kutan leishmaniasis under opphold i endemiske områder. Således har bl.a. noen norske soldater i Afghanistan fått sykdommen. Enkelte tilfeller av visceral leishmaniasis er også diagnostisert her til lands, etter smitte i utlandet, hos personer med svekket immunforsvar.

Diagnosen stilles vanligvis ved at man påviser parasittene enten ved direkte mikroskopi av prøver fra hudlesjoner eller annet materiale, eller etter dyrkning av egnet prøvemateriale.

De kutane formene av sykdommen tilheles stundom av seg selv, men oftest må medikamentell behandling til. Pasienter med mukokutane og viscerale former av sykdommen må ha medikamentell behandling, men medikamentutvalget er begrenset, og behandlingen kan være vanskelig.