protozoer

Protozoer deles inn i fire klasser: amøber, infussjonsdyr (ciliater), flagellater og sporedyr (sporozoer), basert på formeringsform og bevegelsesorganer. Selv om de fleste protozoene tilhører amøber og flagellater, kan infeksjon med både ciliater, coccidier og microsporidier forekomme.

Størrelsen er mikroskopisk (1 μm til noen mm), men de er større enn bakterier. De mest avanserte protozoene kan skille ut stoffer, puste og ta opp i seg matpartikler. De beveger seg omtrent som maneter eller ved hjelp av piskebevegelser med en hale eller hårlignende utvekster kalt flageller. Noen lever som parasitter i større dyr hele eller deler av sin livssyklus.

En rekke protozoer kan gi sykdom i tarmkanalen eller urogenitalsystemet. Selv om de fleste amøber er frittlevende, finnes mange som del av normalfloraen i tarmkanalen hos mennesker. En type amøber, Entamoeba histolytica, kan invadere vev og fremkalle sykdom. En sjelden gang kan frittlevende amøber få adgang til kroppen og forårsake sykdom.

Den vanligste flagellaten som gir infeksjon, er Giardia llamblia, som gir diaré (se også giardiasis), mens Trichomonas vaginalis gir utflod.

De fleste ciliater er frittlevende og gir sjelden sykdom hos mennesker.

Coccidier er en stor gruppe protozoer, hvorav de mest kjente sykdomsfremkallende artene er Isospora belli, Sarcocystis-arter eller Cryptosporidium-arter, samt Cyclospora-arter, som alle kan kolonisere tarmen eller gi diaré. Mikrosporidier er intracellulære protozoer som kan gi diare eller sykdom i andre organer.

Andre protozoer kan gi sykdom i blod og vev. Flagellater av slektene Trypanosoma (gir sovesyke) og Leishmania (se leishmaniasis) er i stand til å invadere blod og vev hos mennesker, der de forårsaker alvorlig kronisk sykdom.

Sporozoer er årsaken til to av de potensielt mest dødelige sykdommene hos mennesket: Plasmodium-arter girmalaria og Toxoplasma gondii gir toksoplasmose.