Tropesykdommer, sykdommer som hovedsakelig forekommer i tropiske og subtropiske strøk på kloden. Benevnelsen tropesykdommer er ikke et entydig begrep. I overveiende grad dreier det seg om infeksjonssykdommer, men enkelte ikke-infeksiøse sykdommer omtales også stundom som tropesykdommer.

Til tropesykdommene regnes infeksjonssykdommer som skyldes både bakterier, virus, sopp og særlig parasitter. Årsakene til at visse infeksjoner spesielt forekommer i tropiske strøk er flere. For mange sykdommers vedkommende er det de tropiske klimatiske forhold som er avgjørende for spredning av sykdommen, mens det i andre tilfeller er et sammenfall mellom flere faktorer: klimatiske faktorer, tilstedeværelsen av dyrearter som er reservoar for ulike mikrober og parasitter, og ikke minst forekomst av vektorer som kan overføre agens til mennesker (se f.eks. sovesyke).

En del såkalte tropesykdommer avspeiler nok også at store deler av den tropiske verden har lav levestandard, noe som bl.a. medfører dårlig vannforsyning, mangelfulle kloakksystemer og lavt kunnskapsnivå om helse og helseforebyggende muligheter og tiltak. Mange av infeksjonene er derfor i like høy grad u-landssykdommer som tropesykdommer. Dette siste avspeiles også i en viss grad i det faktum at noen av sykdommene som i dag faller inn under betegnelsen tropesykdommer, tidligere var utbredt i tempererte soner. Den økonomiske og sosiale utvikling her har drevet sykdommene tilbake. Et slikt eksempel er lepra, som var et betydelig helseproblem i Norge til langt ut på 1800-tallet. Andre eksempler er kolera og tyfoidfeber, og en sykdom som malaria var på 1800-tallet utbredt i store deler av Europa og USA.

En klar grenseoppgang mellom tropiske og ikke-tropiske infeksjoner er ikke mulig, og selv om tuberkulose og hiv-infeksjon forårsaker størst problemer i Asia og Afrika, vil man ikke regne disse infeksjonene blant tropesykdommene. Lepra, brucellose og enkelte rickettsioser er eksempler på bakteriesykdommer som ofte listes som tropesykdommer; likeledes også bakterielle tarmsykdommer som kolera, shigellose og salmonellose. Denguefeber, gul feber og lassafeber er utvalgte eksempler på virusinfeksjoner som regnes som tropesykdommer, og enkelte endemiske soppinfeksjoner (mykoser) finnes også kun i tropiske strøk. Først og fremst er det imidlertid det store innslaget av parasittinfeksjoner som kjennetegner infeksjonspanoramaet i den tropiske verden. Noen parasittinfeksjoner kan forekomme over store områder, mens andre kan ha en svært begrenset geografisk utbredelse. Eksempel på protozosykdommer som regnes som tropesykdommer, er amøbiasis, leishmaniasis og trypanosomiasis, men fremfor alt malaria, som er den viktigste av alle tropeinfeksjoner.

Sykdommer forårsaket av helminter (innvollsorm) spiller en helt annen rolle i den tropiske del av verden enn i tempererte områder, og schistosomiasis, ekinokokkose, hakeorminfeksjoner og filariasis er eksempler på helmintinfeksjoner som har betydelig utbredelse i tropiske områder. Fordi disse sykdommene har sin utbredelse og forårsaker helseproblemer og død i kapitalfattige deler av verden, har satsingen på utvikling av medikamenter og vaksiner mot disse sykdommene vært beskjeden. Mange land har heller ikke hatt ressurser til å utnytte eksisterende muligheter for å iverksette programmer for å få best mulig kontroll over sykdommene. En viss utvikling har det imidlertid vært, dels som et resultat av at WHO har og har hatt spesielle forsknings- og kontrollprogrammer for tropesykdommer. Sykdommen frambøsi (yaws) er langt på vei utryddet, og man er også godt på vei når det gjelder dracontiasis. For andre sykdommer, bl.a. malaria, har man ideer og planer.

Noen sykdommer av ikke-infeksiøs natur regnes også i noen sammenhenger med blant tropesykdommene. Det gjelder f.eks. sykdommer som skyldes underernæring og feilernæring, som fører til mangelsykdommer av ulike slag, som igjen disponerer for infeksjonssykdommer. Kwashiorkor er en proteinmangelsykdom som særlig forekommer i den tropiske verden, og vitamin A-mangel er et eksempel på vitaminmangelsykdom som er utbredt og gir symptomer fra hud, øyne og nervesystem. Hovedgrunnen til at slike sykdommer kan være utbredt i tropene, er fattigdom og lav materiell levestandard, men ensidig kosthold på grunnlag av tradisjoner og manglende ernæringskunnskaper spiller også rolle.

Det finnes også arvelige sykdommer som særlig forekommer blant befolkningen i enkelte tropiske områder. Dette gjelder f.eks. sykdommen sigdcelleanemi, som er utbredt over store deler av Afrika og i mindre områder av Asia. Videre er det også svulstformer som har særlig høy forekomst i enkelte tropiske områder, dels som følge av kroniske infeksjoner, f.eks. blærecancer på grunn av schistosomiasis og hepatocellulært carcinom som resultat av kronisk hepatitt B- eller C-infeksjon (se hepatitt).

Til Norge kommer hvert år en rekke pasienter med ulike tropesykdommer, deriblant om lag 50 malariapasienter. Ekspertise som kan diagnostisere og behandle pasienter med slike eksotiske infeksjoner, finnes først og fremst ved sykehus med spesialister i infeksjonssykdommer. Mest erfaring vil man ha ved Ullevål universitetssykehus i Oslo. Se også utenlandsreiser og helse, vaksinering.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.