Tropesykdommer er sykdommer som hovedsakelig forekommer i tropiske og subtropiske strøk på kloden. Begrepet 'tropesykdommer' er verken entydig eller konstant, men dreier seg hovedsakelig om infeksjonssykdommer. Enkelte ikke-infeksiøse sykdommer kalles også iblant for tropesykdommer.

Noen av de viktigste infeksiøse tropesykdommene er parasittsykdommer som malaria, schistosomiasis og leishmaniasis. Andre viktige tropesykdommer er myggoverførte virussykdommer som denguefeber og gulfeber. Globalt forekommende infeksjoner som gir diaré har stor betydning i land i sør og rammer spesielt små barn, for eksempel rotavirus og kryptosporidier.

Blant de ikke ikke-smittsomme tropesykdommene regnes ofte sykdommer som under- og feilernæring. Det finnes også arvelige sykdommer og kreftsykdommer som er vanligere i tropiske strøk enn i tempererte strøk. Andre ikke-smittsomme sykdommer som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft utgjør en stadig større andel av sykdomsbyrden i tropiske strøk.

Infeksiøse tropesykdommer

Leishmaniasis
Leishmaniasis er en av de viktigste tropesykdommene. Noen arter av leishmaniaparasitter gir sykdom bare i huden, hvor de gir ett eller flere karakteristiske sår (kutan leishmaniasis).
Av .
Endestadium med trichiasis  og arr og innvekst av blodkar i hornhinnen
Øyeinfeksjonen trakom er et eksempel på en bakteriesykdom som ofte regnes som tropesykdommer.
https://www.flickr.com/photos/24560044@N08.
Lisens: CC BY 2.0
Rabies
Rabies regnes som en tropisk sykdom. Rabies er en virussykdom som alle pattedyr kan få, inklusiv mennesker, men den kan forebygges med vaksine. Her mottar en gutt rabiesvaksine på en klinikk i Jemens hovedstad Sanaa i 2019.
Av /Reuters.

Tropesykdommene kan være infeksjonssykdommer som skyldes både bakterier, virus, sopp og parasitter. Årsakene til at visse infeksjoner spesielt forekommer i tropiske strøk er flere. Spredning av sykdommen kan skyldes de tropiske klimatiske forholdene i seg selv, men ofte skyldes det flere faktorer:

En del såkalte tropesykdommer avspeiler at levestandarden i deler av den tropiske verden er lav og skjevfordelt. Mange av menneskene som bor i land i sør mangler tilgang til rent vann, fungerende kloakksystemer, kunnskap om helse, helseforebyggende tiltak og tilgang til gode helsetjenester.

Klimatiske forhold er avgjørende for levevilkårene til viktige bærere (vektorer) av infeksjonssykdommer, for eksempel mygg som overfører malaria eller denguefeber. Klimaendringer kan føre til at temperaturen stiger slik at myggen trives bedre i høyere strøk enn tidligere, og økt nedbør vil gjøre at myggen formerer seg lettere. Mygg som kan overføre denguefeber eller andre myggoverførte virusinfeksjoner, ser ut til å ha økende utbredelse i Sør-Europa. Det samme er tilfellet med utbredelse av flått som kan være vektor for både bakterier, virus og parasitter. Klimatiske endringer, miljøkatastrofer og menneskeskapte konflikter kan også tvinge både dyr og mennesker på vandring til områder med bedre levekår og ta med seg sykdommer til nye områder. Tett kontakt med dyr – både husdyr og ville dyr – og utilstrekkelig håndtering av dyreekskrementer og slakteavfall øker sjansen for at sykdommer hos dyr overføres til mennesker. Internasjonal handel med for eksempel vannplanter kan bidra til spredning av infeksjonssykdommer eller vektorer som kan overføre infeksjonssykdommer.

Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler vår helse som en del av en større helhet – «én helse» («One Health») – der helsen og tilstanden til både, dyr mennesker og miljø påvirker hverandre og er gjensidig avhengige av hverandre. En av WHOs oppgaver er å følge med på forekomst og utbredelse av smittsomme sykdommer, og foreslå tiltak mot disse overfor myndigheter i verden. WHO utarbeider styringsverktøy for helsemyndigheter og starter kampanjer rettet mot aktuelle eller neglisjerte temaer, for eksempel «One Health Initiative» eller massebehandlingsprogrammer («Mass Drug Administration») for å bekjempe utbredelsen av utvalgte sykdommer. WHO har som et annet eksempel satt spesielt søkelys på såkalte neglisjerte tropesykdommer for å øke kunnskapen, bevisstheten og viljen til å forske og utvikle nye behandlingsmuligheter mot disse sykdommene. For flere klassiske tropesykdommer er det få behandlingsmuligheter, og de som finnes, kan være gamle og beheftet med uheldige bivirkninger.

Helse i videste forstand er også avhengig av fungerende systemer og evne og vilje til god styring. Utover de faktiske styrende myndighetene i enkelte land, er det mange aktører på dette feltet. Det kan dreie seg om multinasjonale, nasjonale og frivillige organisasjoner som er involvert i bistandsarbeid og helsearbeid på flere nivåer, både politisk, organisatorisk og praktisk. Dette er et arbeid som pågår kontinuerlig og som iverksettes ved akutte kriser.

Geografisk fordeling

Lepra
Noen av sykdommene som i dag faller inn under kategorien tropesykdommer, var tidligere utbredt i tempererte soner. Et slikt eksempel er lepra, som var et betydelig helseproblem i Norge til langt ut på 1800-tallet. Bildet viser en person med deformerte hender på grunn av lepra.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Mange av de såkalte tropeinfeksjonene gjenspeiler i høy grad et fattigdomsproblem. Noen av sykdommene som i dag faller inn under kategorien tropesykdommer var tidligere utbredt i tempererte soner. Den økonomiske og sosiale utviklingen i disse sonene har drevet sykdommene tilbake. Et slikt eksempel er lepra, som var et betydelig helseproblem i Norge til langt ut på 1800-tallet. Andre eksempler er kolera, tyfoidfeber og malaria som var utbredt i store deler av Europa og USA på 1800-tallet. Tyfoidfeber forekom med jevne mellomrom i Norge fram til mellomkrigstiden og ble kalt blant annet melkefeber. Med bedre hygienisk standard og innføringen av pasteurisering av melk i Norge, forekommer nå tyfoidfeber så å si kun som importfeber fra subtropiske og tropiske land.

En klar grenseoppgang mellom tropiske og ikke-tropiske infeksjoner er ikke mulig, og selv om tuberkulose og hiv-infeksjon forårsaker størst problemer i Asia og Afrika, regnes ikke disse infeksjonene blant tropesykdommene. Det samme gjelder for infeksjoner som bakterielle lungebetennelser, influensa, covid-19 og virale diaré-sykdommer som finnes over hele verden, men som får større konsekvenser for mennesker i fattige land. Lepra, brucellose, trakom og enkelte rickettsioser er eksempler på bakteriesykdommer som ofte regnes som tropesykdommer. Det samme gjelder bakterielle tarmsykdommer som kolera og shigellose, men ikke nødvendigvis salmonellose som også forekommer i tempererte strøk inklusive Norge.

Virus, sopp og parasitter

Trypanosoma cruzi
Trypanozoma cruzi er en parasitt som forårsaker Chagas sykdom i Sør- og Mellom-Amerika.
Av .
Anopheles gambiae

Malariaparasitten overføres med hunnmygg av slekten Anopheles. Anopheles gambiae, på bildet,er kjent som en av de mest effektive.

Av /CDC.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Denguefeber, gulfeber og lassafeber er eksempler på virusinfeksjoner som regnes som tropesykdommer, og det finnes mange virussykdommer som fortrinnsvis finnes i tropiske strøk, hvorav mange er vektoroverførte, for eksempel zikafeber. Mens andre virusinfeksjoner kommer fra dyr, for eksempel rabies. Det finnes også enkelte endemiske soppinfeksjoner (mykoser) som kun finnes i subtropiske og tropiske strøk.

Det er også påfallende mange parasittinfeksjoner som kun finnes i tropiske strøk. Noen parasittinfeksjoner kan forekomme over store områder, mens andre kan ha en svært begrenset geografisk utbredelse.

Malaria er den viktigste av alle tropeinfeksjonene. Det er en parasittsykdom som skyldes en liten parasitt (protozo) som overføres med mygg. Andre protozosykdommer i tropene er for eksempel amøbiasis, leishmaniasis og trypanosomiasis. Protozoer som også finnes i mer tempererte strøk, som giardia og kryptosporidier, er mer utbredt i tropiske strøk.

Ormer

Schistosomiasis
Schistosomiasis er en ormesykdom som er svært utbredt i Afrika. Hvis man oppholder seg i ferskvann, kan ormen trenge gjennom huden og infisere kroppen.

Ormer (helminter) er store parasitter som kan finnes hos alle levende organismer. Sykdommer forårsaket av helminter spiller en mye større rolle i den tropiske delen av verden enn i tempererte områder. Noen eksempler på helmininfeksjoner som har betydelig utbredelse i tropiske områder er schistosomiasis, ekinokokkose, hakeorminfeksjoner, cysticerkose og filariasis. Fordi disse sykdommene har sin utbredelse og forårsaker helseproblemer og død i kapitalfattige deler av verden, har satsingen på utvikling av medikamenter og vaksiner mot disse sykdommene vært beskjeden. Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget massebehandlingsprogrammer mot flere av disse parasittene. Likevel har ikke dette blitt tilgjengelig for alle i endemiske land ennå på grunn av underutviklede helsesystemer og ressursmangel i noen av de landene der dette trengs.

Forekomsten av noen av disse parasittene har gått ned i land som har innført kontrollprogram og gjentatt massebehandling. Noen ressurssterke land har lykkes med å bli kvitt noen parasitter for eksempel ved å tilsette et parasittmiddel i vanlig salt. Sykdommen dracunculiasis (Guinea-orm eller medinaorm) er langt på vei utryddet. For andre sykdommer, blant annet malaria, har myndighetene i noen land distribuert impregnerte myggnett til å ha over sengen om natten og massebehandlet gravide og skolebarn. Massebehandling eller mer målrettet forebyggende behandling er også aktuelt for noen bakteriesykdommer som trakom, latent tuberkulose og lepra. Der husdyr er sentrale i ormenes livssyklus, som for eksempel for grisebendelorm som kan forårsake cysticerkose, har man introdusert en vaksine til gris mot denne ormen. Vaksinasjon av dyr er viktig i bekjempelsen av andre infeksjoner (enn parasittsykdommer) som kan spres til mennesker, for eksempel rabies.

Ikke-infeksiøse tropesykdommer

Noen sykdommer som ikke er infeksiøse regnes også i noen sammenhenger med blant tropesykdommene. Det gjelder for eksempel sykdommer som skyldes underernæring og feilernæring. Disse fører til mangelsykdommer av ulike slag, som igjen disponerer for infeksjonssykdommer.

Ernæringssykdommer

Kwashiorkor og marasmus (marasme) er sykdom som skyldes under- og feilernæring. Disse forekommer særlig blant barn i den tropiske verden. Vitamin A-mangel er et eksempel på vitaminmangelsykdom som er utbredt og gir symptomer fra hud, øyne og nervesystem. Hovedgrunnen til at slike sykdommer kan være utbredt i tropene, er fattigdom og lav materiell levestandard. Ensidig kosthold på grunnlag av tradisjoner og manglende ernæringskunnskap spiller også en rolle.

Arvelige sykdommer og kreft

Det finnes også arvelige sykdommer som særlig forekommer blant befolkningen i enkelte tropiske områder. Dette gjelder for eksempel sykdommen sigdcelleanemi, som er utbredt over store deler av Afrika og i mindre områder av Asia. Videre er det også kreftformer som har særlig høy forekomst i enkelte tropiske områder, dels som følge av kroniske infeksjoner, for eksempel blærekreft på grunn av schistosomiasis, og hepatocellulært karsinom (leverkreft) som resultat av kronisk hepatitt B- eller C-infeksjon (se hepatitt).

Utdannelse innen tropemedisin

Til Norge kommer hvert år en rekke pasienter med ulike tropesykdommer, deriblant om lag 100 malariapasienter. Ekspertise som kan diagnostisere og behandle pasienter med slike eksotiske infeksjoner finnes først og fremst ved sykehus med spesialister i infeksjonssykdommer. Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål, og Haukeland universitetssykehus har egne kompetansetjenester for tropesykdommer.

Tropemedisin er en egen gren av spesialiteten infeksjonsmedisin for leger i Norge, og for å kunne bli spesialist i infeksjonssykdommer anbefales spesifikke kurs og en egen eksamen i tropemedisin. Det finnes også internasjonale kurs i tropemedisin for helsearbeidere som ønsker å jobbe med dette, og organisasjoner som Leger uten grenser, Røde Kors og Norsk folkehjelp med flere anbefaler gjerne et slikt kurs før man kan jobbe for dem.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg