Mastcelle, eller mastocytt er en type bevegelig bindevevscelle (20-30 µm store) som også finnes i blodet som basofile leukocytter. De deltar i kroppens immunforsvar og finnes særlig langs kapillarene i løst bindevev (tarmveggen, luftveiene, lærhuden) og i granulasjonsvev (sårvev). Mastcellenes cytoplasma er rikt på små korn, og navnet henspiller på at mastcellene i mikroskopet ser ut som om de skulle ha «forspist seg» på partikler. En annen forklaring er at man tidligere trodde de hadde evnen til fagocytose. Kornene inneholder bl.a. heparin, som hemmer blodets koagulasjon, samt histamin, som gjør kapillarveggene mer gjennomtrengelige, slik at blodvæske kan sive ut i det omgivende vevet. Mastcellene er av betydning for immunreaksjoner og kan bl. a. binde til seg antistoffer, deriblant dem som er årsak til overfølsomhetssykdommer som høysnue og elveblest. Når reaksjonen mellom antigen og antistoff finner sted på cellenes membran, skades disse og frigjør bl.a. histamin, som fremkaller symptomer på allergi, slik som hevelse og blemmedannelse. Antallet mastceller reduseres med alderen, slik at reaktiviteten i hud og slimhinner etter hvert avtar.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.