Mastcelle, mastocytt, er en type bevegelig bindevevscelle (20-30 µm store), som også finnes i blodet som basofile leukocytter. De deltar i kroppens immunforsvar og finnes særlig langs kapillarene i løst bindevev (tarmveggen, luftveiene, lærhuden) og i granulasjonsvev (sårvev).

Faktaboks

Etymologi
av tysk Mast, ‘oppfeting’
Også kjent som
mastocytt

Mastcellenes cytoplasma er rikt på små korn, og navnet henspiller på at mastcellene i mikroskopet ser ut som om de skulle ha «forspist seg» på partikler. Kornene inneholder blant annet heparin, som hemmer blodets koagulasjon, samt histamin, som gjør kapillarveggene mer gjennomtrengelige, slik at blodvæske kan sive ut i det omgivende vevet.

Mastcellene er av betydning for immunreaksjoner og kan blant annet binde til seg antistoffer, deriblant dem som er årsak til overfølsomhetssykdommer som høysnue og elveblest. Når reaksjonen mellom antigen og antistoff finner sted på cellenes membran, skades disse og frigjør blant annet histamin, som fremkaller symptomer og tegn på allergi, slik som hevelse og blemmedannelse. Antallet mastceller reduseres med alderen, slik at reaktiviteten i hud og slimhinner etter hvert avtar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg