Høysnue er vanlig brukt om pollenallergi eller allergisk snue. Høysnue er en form for allergisk rhinitt, det vil si en allergisk reaksjon i neseslimhinnene. I snever, opprinnelig forstand var det betegnelse på snue på grunn av allergi mot pollen fra høy og gras.
Årsaken til høysnue er allergi mot pollen fra bjørk, or og hassel i vårmånedene, pollen fra gress i sommermånedene og pollen fra burot eller sporer fra muggsopp på sensommeren og høsten. Symptomene på grunn av hassel kan noen år starte så tidlig som januar–februar (se pollenvarsel). Man kan også reagere på pollen eller støv fra planter i innemiljø, for eksempel Ficus benjamina (bjørkefiken).
Brukt i ordets videste betydning vil høysnue også utløses av allergener fra selskapsdyr som katt, hund, kanin og andre, hest, og fra husstøvmidd.
Pollenallergiene vil være sesongavhengige, mens allergisymptomer på grunn av selskapsdyr, mugg og midd mer vil gi symptomer hele året. Symptomene er nesetetthet, rennende nese med klar væske, kløe og nysing som ofte kommer i serier. Mange pasienter med høysnue vil også plages av rennende, kløende øyne, ofte med rødhet, seigt eller geleaktig slim inntil øyeeplet, og hovne øyelokk (allergisk øyekatarr eller konjunktivitt). Enkelte vil i tillegg ha symptomer fra de nedre luftveiene i form av tørr hoste og astma. Det følger ofte med trøtthet, irritabilitet, dårligere hukommelse og uoppmerksomhet. På grunn av disse allmennsymptomene har personer med høysnue krav på forlenget tid ved eksamener, basert på legeattest.
En stor del av mennesker med høysnue vil også oppleve symptomer i form av kløe og hevelse i munnen og halsen når de spiser mat fra visse planter, som nøtter, gulrøtter eller eple. Dette kalles oralt allergisyndrom og skyldes allergisk kryssreaksjon på grunn av likhet i proteinstrukturen i pollen og plantematen. Vanligvis er reaksjonene milde og ufarlige, men noen ganger kan alvorlig allergisk reaksjon utvikle seg.
Høysnue behandles med saltvannskyllinger, og med antihistaminer, nesespray som kan inneholde kortisonlignende stoffer og øyedråper. Dersom medikamentell behandling ikke er tilstrekkelig, kan det være aktuelt med hyposensibilisering. Er det symptomer ved inntak av mat, bør den aktuelle maten unngås.
Forebygging bygger på to prinsipper: å redusere tilbøyeligheten til å utvikle allergiske symptomer, og å unngå at det man reagerer mot (pollen, soppsporer, dyrehår eller midd) kommer i kontakt med slimhinnene.
Tilbøyeligheten til å utvikle allergiske symptomer kan ofte reduseres sterkt ved såkalt hyposensibilisering (også kalt allergivaksinasjon), der man enten får injeksjoner i huden med små doser allergen gjentatte ganger i lang tid (flere år), eller får mer kortvarig behandling med allergentabletter i munnen (foreløpig mulig bare med få allergener, deriblant graspollen). Å unngå irritanter som dieseleksos, støv, parfymer og sterke lukter vil også gjøre at høysnuen ikke så lett utløses. Irritanter vil også forverre allergiske reaksjoner som allerede har startet.
Å unngå eller redusere kontakten med det man reagerer mot, skjer ved å fjerne kildene i innemiljø (kjæledyr som katt eller kanin, dessuten mugg, midd, visse planter som for eksempel fikentre (bjørkefiken, Ficus benjamina)). Vinduene i hus og biler bør være lukket når det er mye pollen i lufta, og bilene bør ha godt fungerende pollenfilter. Man bør følge med på pollenvarsel. I utemiljø reduseres mengden pollenkorn og soppsporer som når inn til nese og øyne ved å bruke briller og eventuelt munnbind. Trening og annen fysisk anstrengelse ute bør unngås når det er mye pollen i lufta, fordi det vil utløse eller forverre symptomene og bidra til utvikling av astma.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.