melankoli

Melankoli er en dyp form for depresjon kjennetegnet ved tap av interesse for eller glede ved de fleste eller alle aktiviteter, og manglende evne til å kunne reagere med positive følelser selv når det skjer noe hyggelig (reaktivitetstap). Pasienten er betydelig verre om morgenen enn om kvelden, han våkner tidlig om morgenen, har langsom tale og bevegelse (psykomotorisk hemning) eller svær kroppslig uro (agitasjon), fravær av matlyst med vekttap og sterkt urimelig skyldfølelse. Ved de mest ekstreme former kan man ha massive vrangforestillinger om utilgivelige synder og fortapelse. Depresjonen ved melankoli har en annen karakter enn den fortvilelsen og nedtryktheten som oppleves etter belastende hendelser som for eksempel dødsfall av nærtstående personer.

Faktaboks

Uttale
melankolˈi
Etymologi
av senlatin og gresk melancholia, til gresk melas, ‘svart’, og khole, ‘galle’, egentlig ‘svart galle’, fordi man i oldtiden mente sykdommens årsak lå der

Tidligere ble melankoli brukt om enhver forstemning eller sørgmodighet kjennetegnet ved svartsyn, arbeidsulyst og hypokondri. Den engelske presten Robert Burton utgav i 1621 en kuriøs samling av sitater om alt som var skrevet om melankoli frem til da.

Årsaker

Melankoli sees først og fremst ved depresjoner som har en primær biologisk årsak, se bipolar lidelse.

Behandlingen

Behandlingen av melankoli skjer ved medikamenter eller elektrostimulering (se ECT) foruten psykologisk hjelp.

Prognose

Ubehandlet vil tilstanden som regel gli over etter 6–9 måneder, men i sykdomsperioden er den subjektive lidelsen ekstrem, og risikoen for selvmord meget stor. Det er derfor en absolutt indikasjon for behandling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg