Melankoli, dyp form for depresjon kjennetegnet ved tap av interesse for eller glede ved de fleste eller alle aktiviteter, og manglende evne til å kunne reagere med positive følelser selv når det skjer noe hyggelig (reaktivitetstap). Pasienten er betydelig verre om morgenen enn om kvelden, han våkner tidlig om morgenen, har langsom tale og bevegelse (psykomotorisk hemning) eller svær kroppslig uro (agitasjon), fravær av matlyst med vekttap og sterkt urimelig skyldfølelse. Ved de mest ekstreme former kan man ha massive vrangforestillinger om utilgivelige synder og fortapelse. Depresjonen ved melankoli har en annen karakter enn den fortvilelsen og nedtryktheten som oppleves etter dødsfall av nærtstående personer.

Tidligere ble melankoli brukt om enhver forstemning eller sørgmodighet kjennetegnet ved svartsyn, arbeidsulyst og hypokondri. Den engelske prest Robert Burton utgav i 1621 en kuriøs samling av sitater om alt som var skrevet om melankoli frem til da.

Melankoli sees først og fremst ved depresjoner som har en primær biologisk årsak (bipolar lidelse).

Behandlingen av melankoli skjer ved medikamenter eller elektrostimulering (se ECT) foruten psykologisk hjelp.

Ubehandlet vil tilstanden som regel gli over etter 6–9 måneder, men i sykdomsperioden er den subjektive lidelsen ekstrem, og risikoen for selvmord meget stor. Det er derfor en absolutt indikasjon for behandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.