Metylfenidat er et sentralstimulerende legemiddel som brukes i behandlingen av ADHD (hyperkinetisk atferdsforstyrrelse) og ved søvnanfall (narkolepsi). Det virker ved å øke frigjøringen av monoaminer, hovedsakelig noradrenalin og dopamin, fra nerveceller.

Virkningsmekanismen til metylfenidat er ennå ikke fullstendig kartlagt. Virkningen antas å skyldes hemming av reopptaket av noradrenalin og dopamin fra synapsespaltene, slik at konsentrasjonen av nevrotransmitterne i synapsespaltene øker. Økte nivåer av noradrenalin og dopamin i synapsespaltene, medfører økt stimulering av postsynaptiske reseptorer.

Den sentralnervøse virkningen av metylfenidat, gir økt konsentrasjonsevne og mer målrettet aktivitet ved ADHD. Effekten av metylfenidat reduserer i tillegg både fysisk og psykisk utmattelse, og kan dermed benyttes i behandlingen av narkolepsi.  

De vanligste bivirkningene er nedsatt appetitt, magesmerter, hodepine og innsovningsvansker (insomni). Noen opplever også skjelvninger (tremor) og økt hjerterytme (takykardi). Virkningen av metylfenidat, kan sammenlignes med virkningen av amfetamin. Høyt inntak av metylfenidat kan gi eufori, og er avhengighetsskapende. Metylfenidat kan dermed misbrukes som rusmiddel, selv om risikoen for misbruk synes å være lavere enn det den er for amfetamin.

  • Rang, H.P., Dale, M.M., Ritter, J.M., Flower, R.J., Henderson, G. (2012) Rang and Dales Pharmacology (7th Edition). China: Elsevier Limited, s. 584 - 591.
  • Iversen, L. (2006) Speed, Ecstasy, Ritalin: The Science of Amphetamines. Oxford and New York: Oxford University Press, s. 9 - 12.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.