Store norske leksikon

takykardi

Takykardi er raskere hjerteaktivitet enn den normale hjerterytmen som hos voksne er 50–100 slag per minutt. Barn har normalt raskere hjerterytme og kan derfor ha høyere rytme før det regnes som takykardi.

Faktaboks

Uttale
takykardˈi
Etymologi
av gresk taky- og gresk kardia, ‘hjerte’

De fleste, men ikke alle, vil merke når de har takykardi. Hjertet banker fort i brystet og de kan føle seg slitne, ha tung pust, føle svimmelhet, og noen kan få brystsmerter. De fleste klarer å kjenne pulsen ved håndleddet eller på halsen. For å avgjøre hva slags takykardi det er, må den registres med EKG, som er «gullstandard». Pulsklokker kan avsløre hjertefrekvensen, og smartklokker kan ofte gi god informasjon om hva slags takykardi det er.

Friske hjerter tåler godt naturlig (fysiologisk) takykardi, som ved økt puls for eksempel på grunn av fysisk aktivitet, mens et svekket hjerte kan gi svikttegn ved slik pulsøkning. Unormale takykardier merkes ikke alltid, men kan være plagsomme (hjertebank, slitenhet, tung pust), og er de raske nok, kan de være farlige og til og med dødelige. Ved mistanke om unormal takykardi må en søke lege og finne ut hva som foregår.

Takykardier kan inndeles på mange måter

  • Normale, fysiologiske takykardier og takykardi ved annen sykdom hos hjertefriske personer, eller ikke-fysiologiske, unormale takykardier
  • Anfallsvise (paroksystiske/paroksysmale) eller vedvarende (permanente) takykardier
  • Etter takykardiens utgangspunkt i hjertet – som supraventrikulære eller ventrikulære
  • Etter karakteristika på EKG – som smale eller brede QRS-komplekser og som regelmessige eller uregelmessige takykardier
  • Etter hjertets tilstand – som takykardi i ellers friske hjerter eller takykardi i syke hjerter
  • Etter faregrad – som ufarlige eller potensielt farlige

Normale og unormale takykardier

Den normale hjerterytmen styres fra sinusknuten øverst i høyre forkammer, og farten reguleres av det autonome nervesystemet.

Sinustakykardi

Sinustakykardi er som regel en situasjonsbestemt normal hjerterytme. Dette sees normalt ved fysiske anstrengelser og psykiske påkjenninger. Andre ganger er sinustakykardi det friske hjertets reaksjon på sykdom eller skader andre steder i kroppen, som ved infeksjon, feber, blødning/anemi, oksygenmangel, hypertyreose og forgiftning.

Alle andre takykardier er unormale.

Anfallsvise eller vedvarende takykardier

Sinustakykardi starter gjerne gradvis og avsluttes på samme måten. Andre kan oppleve akutte, forbigående anfall med takykardi, såkalt paroksysmal takykardi (også kalt paroksystisk). Disse starter og stopper som regel plutselig.

Andre takykardier er vedvarende, det vil si de trenger medikamenter eller elektrokonvertering for å stanse. De permanente takykardiene krever mer drastiske tiltak som arytmikirurgi eller kateterablasjon for kanskje å kunne stanses. Atrietakykardier, atrieflimmer og -flutter kan være slik. De starter gjerne som kortvarige anfall, men etter hvert kommer de oftere, varer lenger og krever medisin eller annen legehjelp for å stanse. Til sist kan de bli vedvarende (permanente).

Supraventrikulære og ventrikulære takykardier

Supraventrikulære takykardier

Supra betyr «over», og ventrikkel betyr «liten mage», her hovedkammer i hjertet. Supraventrikulære arytmier er hjerterytmer som enten har sitt utspring i forkamrene eller er avhengige av forkamrene. Når de er raskere enn 100 hjerteslag per minutt, er de definert som supraventrikulære takykardier (SVT).

Atrieflimmer og atrieflutter er begge supraventrikulære arytmier. Særlig de anfallsvise kan overledes raskt til hovedkamrene (takykardier), mens de som er langvarige eller blir behandlet med bremsende medisin, ofte gir normal pulsfrekvens. Forstørrede hjertekamre, lav puls og treningsutløste betennelser med spredte nedslag av bindevev i forkamrene disponerer for arytmier.

Paroksysmale supraventrikulære takykardier (SVT) er felles betegnelse for de tre formene:

Vanligvis er de regelmessige og ufarlige, og arytmiene kan fjernes med kateterablasjon.

Ventrikulære takykardier

Takykardianfall som starter i hovedkamrene (ventrikkeltakykardier, VT), er som regel forårsaket av hjertesykdom eller skade, men feil i kroppens salt- og syrebalanse, forgiftninger og arvelig disposisjon kan også være ansvarlig. Slike anfall er potensielt farlige og krever grundig medisinsk utredning.

Inndeling etter EKG

Smalkompleksete og bredkompleksete takykardier

Impulser som overledes normalt gjennom hjertets ledningssystem, når begge hovedkamrene samtidig, og QRS-signalet i EKG blir smalt. Atrio-ventrikulærknuten (AV-knuten) bremser impulsene fra forkamrene og stopper de raskeste, så supraventrikulære arytmier er sjelden farlige.

Impulser som overledes unormalt, gir brede QRS-komplekser i EKG. Slike komplekser kan ha passert gjennom AV-knuten og skyldes grenblokk (de stopper i én av ledningssystemets grener), og de gir sjelden farlig rask puls.

Takykardier med brede QRS-komplekser som oppstår i hovedkamrene (ventrikkeltakykardier), er derimot potensielt farlige.

Regelmessige eller uregelmessige takykardier

Ved de vanligste supraventrikulære takykardiene slår hjertet regelmessig: AV-nodal reentrytakykardi (AVNRT) og atrio-ventrikulær reentrytakykardi (AVRT, også kalt WPW). Ved atrietakykardi der alle forkammerslagene overledes til hovedkamrene, blir pulsen rask og regelmessig, men ofte stanses noen av impulsene i AV-knuten, og da kan pulsen bli lavere og uregelmessig.

Overledet atrieflimmer gir alltid uregelmessig puls.

Hjertets tilstand

Takykardi i ellers friske hjerter

Det ellers friske hjertet kan tåle svært rask takykardi uten å gi svikttegn som uttalt tungpust eller svimmelhet på grunn av blodtrykksfall. Den maksimale sinusrytmen faller med årene, men hos unge er den ofte over 200 slag per minutt. Kortvarige takykardianfall kan tåles opp til 250 slag per minutt, iblant enda høyere når man legger seg ned.

Vedvarende takykardi utover cirka 120 slag per minutt kan over tid føre til hjertesvikt selv i friske hjerter; raskere jo fortere hjertet slår. Dette kalles takykardiomyopati. Slik hjertesvikt går gjerne tilbake når pulsen roer seg så hjertet får hvile, men dette kan ta uker, iblant måneder.

Takykardi i syke hjerter

Et hjerte som fra før av er svekket, tåler dårlig takykardi. Hvis hjertet har redusert pumpekraft eller må gjøre merarbeid på grunn av klaffefeil, vil man raskt bli sliten, tungpusten og eventuelt få blodtrykksfall og farligere arytmier. Hvis sykdom i kranspulsårene begrenser blodforsyningen til hjertemuskelen, kan takykardi i tillegg utløse hjerteinfarkt.

Uskyldig eller farlig takykardi

De potensielt farlige takykardiene er:

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet

Knut Gjesdal
Professor emeritus i medisin, Universitetet i Oslo