Tremor, skjelving; en ufrivillig, sporadisk, ofte vedvarende aktivering av ulike motoriske enheter i muskulaturen. Tremor er rytmiske bevegelser som skyldes vekselvise sammentrekninger av muskelgrupper med motsatt rettet virkning (agonister og antagonister), for eksempel bøyning og strekning.

Hos alle mennesker forekommer det normalt en såkalt fysiologisk tremor som holder seg uforandret uten å innvirke særlig på kroppens bevegelser. Denne kan forverres ved stress.

Det er vanlig å skille mellom hviletremor og aksjonstremor: hviletremor sees når kroppen er i hvile, uten bevegelser, mens aksjonstremor sees som skjelving når armer og ben er i aktivitet. Hviletremor er typisk ved Parkinsons sykdom. Aksjonstremor kan sees når armer eller ben aktivt holdes i en bestemt stilling (stillingstremor eller postural tremor), eller ved viljestyrte bevegelser (intensjonstremor).

Tremor kan være et symptom ved sykdom som rammer hjernens basalganglier eller lillehjernen. Tremor forekommer også ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen (for eksempel hypertyreose), ved kronisk alkoholisme og ved enkelte forgiftninger, blant annet med kvikksølv.

Tremor kan i noen tilfeller opptre som en arvelig tilstand (hereditær essensiell tremor). Behandling med betablokkere kan ha gunstig virkning på denne. I alderdommen opptrer av og til tremor, såkalt senil tremor. 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.