monoklonale antistoffer

Monoklonale antistoffer, en type proteiner (immunglobuliner) som har helt lik reaksjonsevne (spesifisitet) fordi de produseres av genetisk identiske celler. Dette vil si at de reagerer mot ett og samme antigen.

Monoklonale immunglobuliner kan finnes i blodet hos pasienter med myelomatose. Dette er en type kreftsvulst som består av antistoffproduserende celler (plasmaceller). Slike svulster kan fremkalles eksperimentelt på dyr, for eksempel mus eller rotter. I motsetning til normale celler, kan disse kreftcellene enkelt holdes i live og formeres i reagensglass (cellekultur).

For å kunne oppnå ønsket spesifisitet, må en mus først immuniseres ved å få innsprøytet det molekylet eller den cellen (fra menneske) som antistoffet skal reagere mot. Etter noen uker vil det finnes tallrike antistoffproduserende celler i den immuniserte musens milt. Disse cellene kan tas ut fra milten og smeltes sammen med kreftceller fra en musesvulst ved en bestemt teknikk som kalles hybridomteknikk.

Fra hver enkelt hybridisert celle dannes det da en klon som for alltid vil kunne holdes i live i cellekultur. Ved forskjellige metoder kan man velge ut nøyaktig den klon som produserer det antistoffet man vil ha.

Monoklonale antistoffer som er rettet mot bestemte proteiner eller celletyper kan fremstilles i nærmest ubegrensede mengder. De har blitt et viktig produkt innen bioindustriell forskning. Ettersom monoklonale antistoffer har høy spesifisitet, benyttes de mer og mer til laboratoriereagenser for å påvise og angi mengden av molekyler og celler i blod og vev.

Monoklonale antistoffer avdekker med sine spesifisiteter stadig nye proteinstrukturer; de representerer derfor et uerstattelig redskap i kartleggingen av molekyler på cellers overflater, noe som er en viktig del av cellebiologisk forskning.

Monoklonale antistoffer kan i noen tilfeller benyttes til å fjerne kreftceller fra benmarg tatt ut fra pasienter; etter en intens kreftbehandling kan pasienten få sin rensede benmarg tilbake.