thymus

Thymus, brissel, avlangt, grårødt, lappet lymfoepitelialt organ bak brystbenet; hovedorgan i immunsystemet og modningssted for T-celler (se lymfocytt), regnes som lymfatisk vev.

Thymus er relativt størst ved fødselen, det veier da 10–15 g og er ca. 5 cm langt. Siden vokser det langsommere og når sin maksimale størrelse (ca. 30–40 g) omkring puberteten. Deretter skrumper organet inn, idet det erstattes av fett og bindevev, en prosess som bl.a. kan fremskyndes av sykdom, forgiftning og hormonell påvirkning. Likevel synes det å være i aktivitet hele livet, og man regner det som et sentralt (primært) lymfatisk organ, i motsetning til de andre lymfatiske organene som betegnes som perifere (sekundære) (se lymfatisk vev).

Thymus er lappet (ofte 2 hovedlapper) og består av en bark (cortex) og en sammenhengende marg (medulla). Blodkarene følger hovedsakelig grensen mellom bark og marg, og avgir et rikt nett av kapillarer til barkområdet.

Organet inneholder flere celletyper som er utviklet fra tredje, indre gjellefure (spalten mellom gjellebuene) i det embryonale svelget. En hovedtype har lange utløpere som flettes sammen til et nettverk, såkalte retikuloepiteliale celler (av lat. rete, 'nett'). En annen hovedtype er lymfocytter som ligger spesielt tett i barkområdet. Under modningsprosessen kalles de T-celler (etter thymus, hvor de modnes) eller thymocytter. På tross av en livlig celledeling er det bare få av T-cellene som modnes og forlater thymus via blodbanen, trolig fordi flesteparten ikke utvikler lymfocyttenes spesifisitet i immunforsvaret.

I margområdet er det færre thymocytter. Her er i stedet Hassalls legemer (corpuscula thymica), som er konsentrisk formede grupper av forgrenede celler med degenerasjonspreg; trolig er de rester av organets opprinnelige epiteliale anlegg.

Mye ved thymus' funksjoner er fremdeles ukjent, men man vet at organet også danner en rekke signalmolekyler med hormonkarakter.

Det kan forekomme at thymus er medfødt defekt eller mangler helt, hvilket disponerer for infeksjonssykdommer i alvorlig grad. Svulster i thymus, thymomer, forekommer særlig ved sykdommer der organismen danner immunreaksjoner mot eget vev (autoimmune sykdommer).

Se også myasthenia gravis, thymusaplasi.