Nevropati, samlebetegnelse for en rekke sykdommer i perifere nerver. Nevropatier har tidligere blitt omtalt som nervebetennelser. De er ulike sykdommer med meget forskjellige årsaker, og har bare det felles at det oppstår funksjonsforstyrrelser fordi nervefibrene eller deres isolerende margskjeder kan ødelegges av sykdomsprosesser. Det dreier seg praktisk talt aldri om egentlige betennelsesprosesser, og man bruker derfor heller betegnelsen nevropati – som bare betyr nervesykdom – enn nervebetennelse eller nevritt.

Typer

Man skiller mellom mononevropatier, hvor bare én enkelt nervestamme eller nervegren er angrepet, og polynevropatier, hvor flere nerver er affiserte. I det siste tilfellet opptrer symptomene ofte symmetrisk, dvs. at de samme nervene angripes i begge sider av kroppen. Ved en mononevropati er årsaken som regel at nerven er skadet eller kommet i klemme et sted i sitt forløp.

Mononevropathia (eller mononevritis) multiplex er betegnelse på affeksjon av flere nerver, men helt usymmetrisk. Dette skyldes betennelsesreaksjon i de små blodårene som sørger for oksygen til nerven. Oksygentilførselen blir derved mangelfull. Dette sykdomsbildet forekommer i forbindelse med bindevevssykdommer som polyarteritis nodosa og systemisk lupus erythematosus.

Blant de mange mulige årsakene til polynevropati kan nevnes forgiftninger med tungmetaller (som oftest bly), organiske løsemidler, skadedyrmidler, visse legemidler, akutte og kroniske infeksjoner, enkelte blodsykdommer, nyresvikt, stoffskiftesykdommer (diabetes og porfyri) samt mangel på visse B-vitaminer (B12, folsyre, B1). Mangel på B1 (thiamin), som fører til beriberi, er også med på å forårsake polynevropati ved kronisk alkoholisme.

De første symptomene ved nevropatier er føleforstyrrelser (parestesier). Dette kjennes som sovende, prikkende eller kløende fornemmelser i de hudområdene som innerveres av nerven. Pasientene kan også oppleve kraftnedsettelse i de musklene som nerven går til.

Senere kommer det brennende og jagende (lansinerende) smerter, lammelser og muskelsvinn. Nervestammen kan være øm for trykk langs sitt forløp, og huden kan være overfølsom for berøring. Hvis nervetrådene ødelegges helt, inntrer det følelsesløshet.

Behandlingen må rettes mot grunnlidelsen, og hvis denne kan helbredes, vil de angrepne nervene vanligvis komme seg igjen, men forløpet er gjerne langvarig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.