nevropati

Man skiller mellom mononevropatier, hvor bare én enkelt nervestamme eller nervegren er angrepet, og polynevropatier, hvor flere nerver er affiserte. I det siste tilfellet opptrer symptomene ofte symmetrisk, det vil si at de samme nervene angripes på begge sider av kroppen. Symptomene ved polynevropati starter ofte i hender og/eller føtter. Ved en mononevropati er årsaken som regel at nerven er skadet eller kommet i klem et sted i sitt forløp.

Mononevropathia (eller mononevritis) multiplex er betegnelse på usymmetrisk affeksjon av flere nerver. Dette skyldes en betennelsesreaksjon i de små blodårene som sørger for oksygen til nerven. Oksygentilførselen blir derfor mangelfull. Dette sykdomsbildet forekommer i forbindelse med bindevevssykdommer som polyarteritis nodosa og systemisk lupus erythematosus.

Blant de mange mulige årsakene til polynevropati kan nevnes forgiftninger med tungmetaller (som oftest bly), organiske løsemidler, skadedyrmidler, visse legemidler, akutte og kroniske infeksjoner, enkelte blodsykdommer, nyresvikt, stoffskiftesykdommer (diabetes og porfyri) samt mangel på visse B-vitaminer (B ₁₂, folsyre, B ₁). Andre årsaker er traumer (direkte skade eller klem av nerven) og autoimmune sykdommer og alkoholisme. Noen ganger finner man ikke årsaken, til tross for bred utredning.

De første symptomene ved nevropatier er føleforstyrrelser (parestesier). Dette kjennes som sovende, prikkende eller kløende fornemmelser i de hudområdene som innerveres av nerven. Pasientene kan også oppleve kraftnedsettelse i de musklene som nerven går til.

Senere kommer det brennende og jagende (lansinerende) smerter, lammelser og muskelsvinn. Nervestammen kan være øm for trykk langs sitt forløp, og huden kan være overfølsom for berøring. Hvis nervetrådene ødelegges helt, inntrer følelsesløshet.

Behandlingen må rettes mot grunnlidelsen, og hvis denne kan helbredes, vil de angrepne nervene vanligvis komme seg igjen, men forløpet er gjerne langvarig.

• nervesystemet
• Guillain-Barrés syndrom
• nerver
• nervecelle