lungeshunt

Lungeshunt, det at oksygenfattig blandet veneblod passerer gjennom lungene uten å ta opp nytt oksygen. I friske lunger vil så å si alt blod som går gjennom lungene, ta opp oksygen fra alveolene når de passerer dem. Ved sykdomstilstander i lungene kan luftrørene ned til alveolene i deler av lungene være tettet igjen av slim eller blod, alveolene kan være fylt av væske (alveolært ødem, lungeødem) eller puss (ved lungebetennelse) eller ha falt sammen (atelektase). Veneblodet som passerer slike områder, beholder sitt lave oksygeninnhold. Blodet som kommer ut av lungene er da en blanding av normalt oksygenert blod og veneblod, og vil derfor ha lavere oksygeninnhold enn normalt (hypoksemi).

Hvis mange alveoler fortsatt er åpne, men dårlig ventilert og inneholder mindre oksygen enn normalt mens blodstrømmen forbi dem er normal, kan det oppstå en partiell lungeshunt. Slik shunt gir også nedsatt oksygeninnhold i blodet, men oksygenbehandling av pasienter med partiell shunt gir større bedring av arterielt oksygeninnhold enn hos dem med «ekte» shunt.

Pasienter med vesentlig lungeshunt har ofte åndenød og blålig hud og slimhinner (cyanose).

Shuntfraksjonen er forholdet mellom den delen av blodstrømmen gjennom lungene som ikke tar opp oksygen, og den totale blodstrømmen. Shuntfraksjonen kan beregnes når man kjenner oksygeninnholdet i arterieblod og blandet veneblod samt oksygentrykket i alveolene. Ved shuntfraksjon høyere enn 0,3 vil man vanligvis ikke kunne opprettholde normalt oksygeninnhold i arterieblodet selv om man puster inn rent oksygen. Ved alvorlige lungesykdommer kan mer enn halvparten av blodet shuntes gjennom lungene.

Sykdommer som gir høy shuntfraksjon, er alvorlige, og behandles med respiratorbehandling og høy oksygenkonsentrasjon i innåndingsluften. Til tross for slik behandling dør enkelte pasienter på grunn av oksygenmangel i blodet.

Se også lungesvikt.