akutt lungesvikt

Akutt lungesvikt er en samlebetegnelse på akutte sykdomstilstander som medfører en vesentlig nedsettelse av gassutvekslingen mellom lungenes alveoler og blodet. Dette vil først og fremst medføre en reduksjon av oksygeninnholdet i arterieblodet (hypoksemi), og ved utvikling av alvorlig respirasjonssvikt kan blodets innhold av karbondioksid stige.

Ved akutt lungesvikt vil man få et raskt og anstrengt pustemønster, og man vil oppleve pustevansker. Om oksygeninnholdet i blodet blir svært lavt kan leppene og slimhinnene bli blålige (cyanose). Akutt lungesvikt brukes oftest i sammenheng med akutt lungesviktsyndrom (ARDS), som er en spesiell form for lungesvikt. Begrepet akutt respirasjonsvikt er ofte mer hensiktsmessig å bruke ved en uavklart årsak til pustevansker.

Mekanismer

Lungeshunt. Shunting av blod i lungene.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Både akutte og kroniske sykdomsprosesser i lungene vil kunne påvirke gassutvekslingen på en negativ måte. Sykdomsmekanismer som påvirker forholdet mellom ventilasjon (V) og blodsirkulasjon i lungene (Q), såkalt V/Q-ratio, vil være viktige og ulike deler av lungen kan ha ulik V/Q-ratio. Dette kan komme til uttrykk som:

  • Lungeshunting (V/Q-ratio < 1). Blodet passerer lungevev som er sammenfalt og/eller fylt med væske eller betennelsesprodukter. Dette blodet vil dermed ikke ta opp oksygen fra alveolen, og når dette blodet så blandes med blod som har vært gjennom normalt lungevev vil oksygenmetningen i det blandede blodet bli lavere.
  • Dødromsventilasjon (V/Q-ratio > 1). Alveolene er åpne og fylt med luft, men det er en lav blodstrøm gjennom disse slik at gassutvekslingen blir dårlig (se alveolært dødrom). Dette fenomenet gjør seg også gjeldende ved blodpropper i lungene (lungeemboli), da den delen av lungen som ikke får blod fra de tette blodårene allikevel vil bli ventilert med luft. Det er også deler av lungen som ikke deltar i gassutvekslingen som har dødromsluft, for eksempel bronkiene.
  • Nedsatt diffusjonskapasitet. Alveolene er fylt med luft og blodet strømmer gjennom (V/Q-ratio prinsipielt normal), men grunnet avstand og barrierer mellom alveoleveggen og kapillærene blir gassutvekslingen allikevel dårlig.

Mekanismene vil i kombinasjon kunne påvirke gassutvekslingen på en negativ måte. For eksempel ved lungebetennelse vil betennelsesprosesser, væske, infeksiøst materiell og ulik grad av ventilasjon av lungen både gi shunting og dødromsventilasjon.

Behandlingsprinsipper

Behandling av den tilgrunnliggende sykdommen med eksempelvis antibiotika og andre medikamenter vil kunne bedre gassutvekslingen over tid mens lungevevet tilheler. Med unntak av hos nyfødte, hvor surfaktantmangel kan gi akutt lungesvikt som kan behandles med surfaktant, vil det hos eldre barn og voksne vanligvis ikke kunne gis behandling direkte i lungevevet for å påskynde tilheling. Mens en venter på at behandling skal bedre den underliggende sykdomsprosessen, må man sørge for at det opprettholdes en tilfredsstillende oksygenering av blodet og at man unngår en ukontrollert stigning av CO2 i blodet. En økning av oksygeninnholdet i innåndingsluften med for eksempel oksygenmaske kan hjelpe. Andre ganger må respiratorbehandling i kortere eller lengre perioder til for å sikre at personen overlever mens lungene tilheler av den underliggende sykdomsprosessen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg