P-sprøyte er et prevensjonsmiddel som settes som en injeksjon i setemuskelen hver 12. uke. Den inneholder kun ett hormon, gestagenet medroxyprogesteronacetat (MPA), og virker primært ved å hemme eggløsning.

P-sprøyte er et sikkert, usynlig og enkelt prevensjonsmiddel, men det kan ta 12–18 måneder å få tilbake eggløsning og menstruasjon etter man slutter. Det er ingenting som tyder på at fruktbarheten blir nedsatt, selv om det skulle ta lang tid før eggløsningen reetableres. Dersom man får uønskede bivirkninger, kan man ikke fjerne prevensjonsmiddelet. Man må vente til effekten går ut.

Første p-sprøyte kan settes når som helst i syklus dersom man er sikker på at man ikke er gravid. Settes den i løpet av de første fem dagene av menstruasjonen, er man sikker fra første dag, ellers må man bruke tilleggsprevensjon i syv dager.

Bivirkningene

De vanligste bivirkningene er uregelmessige blødninger, eventuelt ingen menstruasjon i det hele tatt. Noen kan også oppleve brystspreng, følelse av å være oppblåst, hodepine, tørre slimhinner og nedstemthet. De fleste bivirkningene er forbigående etter 3–4 måneders bruk. P-sprøyte er også det eneste prevensjonsmiddelet man har sett som kan påvirke kroppsvekten. Man har sett at særlig de som er overvektige i utgangspunktet har litt økt risiko for å legge på seg.

Man bør være tilbakeholden med å gi p-sprøyte til personer under 18 år, på grunn av bekymring for at disse vil få høyere risiko for benbrudd og osteoporose senere i livet. Hvis alle andre prevensjonsmetoder er uaktuelle for kvinnen, kan hun allikevel bruke p-sprøyte.

Sikkerheten

Sikkerheten er høy, Pearl indeks 0,3.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg