Parvovirus, slekt av uavhengige virus som tilhører familien Parvoviridae, og som infiserer mennesker og mange dyr, f.eks. kveg, hunder, mink, katt, kaniner, gjess, griser og mus.

De fleste parvovirus inneholder kun nakent enkelttrådet DNA. Virus-DNA oppformeres i cellen ved hjelp av dobbelttrådet DNA som et mellomstadium. Tre proteiner er funnet assosiert med viruspartikkelen. Parvovirus formerer seg helst i celler under deling, idet én eller flere vertscellefunksjoner som har med cellesyklus å gjøre, kreves for formering. Man har ennå ikke (2007) klart å dyrke humant parvovirus i cellekultur. Viruset er relativt motstandsdyktig mot pH-variasjoner, varme, eter og desinfeksjonsmidler. Varmebehandling av koagulasjonsfaktor-konsentrater inaktiverer en rekke virusarter, men ikke parvovirus.

Parvovirus sprer seg ved luftsmitte og slimhinnekontakt. Viruset sprer seg i kroppen og infiserer umodne røde blodlegeme-celler i benmargen, som er i ferd med å dele seg. Virus sprer seg så i blodet og kan passere morkaken og nå fostre. Antistoffer er viktig både for tilheling og forebyggelse.

Hos mennesket gir parvovirus som regel mild sykdom eller asymptomatisk infeksjon. Den vanligste sykdomsmanifestasjonen er erythema infectiosum som er et utslett i kinnene hos barn som har «den femte barnesykdom». Parvovirus gir en infeksjon som har to faser. Den første fasen er knyttet til viremien, når pasienter får influensalignende symptomer. Den neste fasen skyldes immunresponsen: sirkulerende komplekser av viruspartikler og antistoffer medfølger rødt makulopapuløst utslett (erythema infectiosum), leddsmerter og leddbetennelse (artritt). En stor andel av de som får parvovirusinfeksjon, vil få leddplager (artritt). Oftest er det leddsmerter i store ledd, men alle ledd kan angripes, ikke sjelden med hevelse i leddet. Leddplagene varer fra én uke til tre måneder. Parvovirus kan muligens derfor assosieres med revmatoid artritt (leddgikt).

Parvovirusinfeksjon kan også være ledsaget av blodmangel. Dette er imidlertid ikke problematisk for andre enn pasienter som lider av kronisk blodmangel. En parvovirusinfeksjon kan bli kronisk hvis pasienten har immunsvikt. Ved infeksjon hos gravide i første del av svangerskapet vil fosteret i ca. 10 % av tilfellene infiseres og få symptomer på alvorlig blodmangel, hjertefeil, hevelser, evt. død i livmorhulen. Parvovirus-lignende virus kan gi matforgiftning.

Parvovirusinfeksjoner er svært utbredt blant virveldyr. Siden slutten av 1970-årene har en parvoviruspandemi som gir alvorlig sykdom, herjet blant hunder. Parvovirus er ansvarlig for en rekke viktige sykdommer hos husdyr. F.eks. kan parvovirus forårsake infertilitet, abort og dødfødsel hos griser. Hos gjess kan parvovirus gi dødelig sykdom med hepatitt hos gåsunger som er 8–30 dager gamle.

Undersøkelse av blodprøver fra Norge og andre vesteuropeiske land viser at mer enn 50 % av voksne har antistoffer mot parvovirus som også er utbredt i hele verden. Viruset spres oftest ved luftbåren smitte, men kan også overføres ved blod og blodprodukter og fra mor til foster. Utbrudd av parvovirusinfeksjoner på skoler og i barnehager forekommer; de fleste opptrer på senvinteren og våren. Også på sykehus kan parvovirusinfeksjoner spre seg til mange fra en enkelt person.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.