Oppkast. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

matforgiftning

Shigellabakterie omgitt av en makrofag, en «etecelle» som kan oppta og fordøye bakterier.
Foto: Scanpix
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Matforgiftning er en akutt mage-tarmsykdom som skyldes inntak av bedervet mat. Hvis flere enn to personer er blitt syke etter å ha spist det samme tyder dette på en matforgiftning. De vanligste symptomene ved matforgiftning er mageknip, oppkast og diaré. Symptomene starter som regel brått og kan vare fra timer til noen få dager.

Faktaboks

Også kjent som
næringsmiddelbåren intoksikasjon

Årsaker

Matforgiftning er fremkalt av giftstoffer, toksiner fra sykdomsfremkallende bakterier eller virus i matvarer. Tilstedeværelse av toksiner er en forutsetning for forgiftning og skiller symptomer og kliniske tegn fra vanlige infeksjoner. Toksiner er kjemiske stoffer som i lave konsentrasjoner er biologisk giftige og som er produsert av mikroorganismer som bakterier og virus. Næringsmidlene kan inneholde toksiner som allerde er produsert av mikroorganismer i maten (preformerte toksiner) eller i menneskekroppen (tarmen) etter inntak. Toksinene virker direkte på tarmen og forårsaker dels smertefulle kramper i tarmmuskulatur, dels uttalt væsketap til tarm pga irritasjon av tarmslimhinnen.

Når det samtidig er levende bakterier i maten, kan tilstanden gå over i en mer varig tarminfeksjon (salmonellose, dysenteri). I andre tilfeller skyldes matforgiftning toksiner fremkalt av andre bakterier, for eksempel stafylokokker eller e. coli.

Matforgiftning skyldes alltid mangelfull hygiene. Bakteriene eller toksinene kan komme inn i maten med råstoffene, som med kjøtt fra syke dyr, infiserte egg, skalldyr og lignende, eller bli tilført under fremstilling, tilberedning eller lagring, som forurensing med tarminnhold under slakting, smitte fra kjøkkenpersonale, rotter, mus eller fluer. Ofte er det mat som ikke har vært tilstrekkelig varmebehandlet, det vil si at kjernetemperaturen ikke er blitt høy nok til å drepe bakteriene, for eksempel i grillet kylling, store steker, eller i mat som er blitt oppbevart ved for høye temperaturer etter tilberedning, som for eksempel for høy temperatur i kjøledisken, koldtbord som står fremme lenge, slik at bakterier som har overlevd varmebehandlingen eller er tilført etterpå, har fått anledning til å vokse.

Symptomer

Symptomene kan være voldsomme med sterke magesmerter, oppkast og diaré, men er oftest lette. Hvor sterke symptomene er, avhenger av toksinmengden. Varigheten er fra timer til noen få dager.

Matforgiftning med levende bakterier i maten har ofte veldig kort inkubasjonstid, gjerne fra to til fire timer. Symptomene er også mer uttalte med brekninger, diaré og ofte kollaps. Begge disse formene for matforgiftning er stort sett godartede, men krever iblant intensiv væskebehandling, fordi væsketapet med avføringen kan bli meget stort.

Forskjellige typer matforgiftning

Det fins forskjellige typer matforgiftning. Den vanligste er en akutt betennelse i mage og tarm, gastroenteritt, som er fremkalt av giftstoffer fra bakterier i den såkalte paratyfoidgruppen som Salmonella, eller dysenterigruppen som Shigella. Symptomene skyldes ofte inntak av en kombinasjon av preformerte toksiner i maten og varierende mengder bakterier. Inkubasjonstiden er kort, og kortere jo mer giftstoff man har fått i seg, men alltid under ett døgn. Turistdiare er et typisk eksempel på denne typen matforgiftning. Skjellforgiftning er vanlig også i Norge, og skyldes inntak av blåskjell og andre skjellarter som inneholder toksiner fra alger.

En helt spesiell type matforgiftning er botulisme. Den skyldes et toksin som kan oppstå i rakfisk og bedervet hermetikk. Dette toksinet angriper ikke fordøyelseskanalen, men nervesystemet, med lammelser som resultat, og den kan være dødelig.

Behandling

De aller fleste tilfeller av matforgiftning går over av seg selv i løpet av en til to dager, ved infeksjon kan det ta lenger tid. Den viktigste behandlingen er rikelig væsketilførsel, gjerne saltholdig, for å erstatte væsketap. Dette er særlig viktig hos barn og eldre. Dersom man ikke orker å drikke tilstrekkelig må pasienten få intravenøs væske på sykehus. Bare sjelden er antibiotikabehandling nødvendig. Stoppende medisin som loperamid anbefales ikke, men kan i særlige tilfeller være nødvendig, for eksempel under flyreise.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

svarte Erik Andrew

Det er ikke uvanlig at en får vondt i magen. Dette skyldes ofte overtrykk i tarmen som starten på en diare. De artiklene som omfatter forgiftninger har sjelden en utførlig beskrivelse av alle symptomer, da artiklene ikke er ment for dianostisering. Å stille diagnoser er primært en legeoppgave.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg