Hjernetrykk, betegnelse på trykket i cerebrospinalvæsken som fyller hjernens hulrom (hjerneventriklene) og spaltene mellom hjerne- og ryggmargshinnene. Målt i liggende stilling ved spinalpunksjon («ryggmargsprøve») svarer det normalt til trykket av en vannsøyle på 80–180 mm.

Økt hjernetrykk kan skyldes svulster, betennelse eller blødninger i hjernen, hodeskader med hjerneknusing eller blodansamling (hematom) mellom hodeskallen og hjernen.

Trykket stiger også hvis det er hindring for avløpet av cerebrospinalvæsken. Denne væsken dannes i blodårenøster i hjerneventriklene og passerer ut av skallehulen gjennom små utposninger i spindelvevshinnen til venekanaler. Trykkøkningen kan til en viss grad kompenseres, for eksempel ved at mengden av cerebrospinalvæske reduseres, men hvis en svulst fortsetter å vokse, vil det komme forskyvninger av hjernevev, herniering.

Symptomer på økt hjernetrykk er hodepine, brekninger, stasepapiller, redusert bevissthet og etter hvert bevisstløshet. Hvis hjernetrykket stiger over det arterielle blodtrykket, kan hjernens funksjon skades og eventuelt tapes helt etter få minutter. Dette kalles hjernedød.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.