Store medisinske leksikon
Hjernetrykk er trykket i cerebrospinalvæsken som fyller hjernens hulrom (hjerneventriklene) og spaltene mellom hjerne- og ryggmargshinnene. Målt i liggende stilling ved spinalpunksjon («ryggmargsprøve») svarer det normalt til trykket av en vannsøyle på 80–180 millimeter. Se trykk- medisin.
hjernetrykk
Cerebrospinalvæsken dannes i sideventriklene og sirkulerer nedover gjennom hjernestammen og ut på overflaten av sentralnervesystemet. Cerebrospinalvæsken tas opp i blodet via noen spesielle strukturer på toppen av hjernen.
Økt hjernetrykk
Økt hjernetrykk kan skyldes svulster, betennelse eller blødninger i hjernen, hodeskader med hjerneknusing eller blodansamling (hematom) mellom hodeskallen og hjernen.
Trykket stiger også hvis det er hindring for avløpet av cerebrospinalvæsken. Denne væsken dannes i blodårenøster i hjerneventriklene og passerer ut av skallehulen gjennom små utposninger i spindelvevshinnen til venekanaler. Trykkøkningen kan til en viss grad kompenseres, for eksempel ved at mengden av cerebrospinalvæske reduseres, men hvis en svulst fortsetter å vokse, vil det komme forskyvninger av hjernevev, herniering.
Symptomer på økt hjernetrykk er hodepine, brekninger, stasepapiller, redusert bevissthet og etter hvert bevisstløshet. Hvis hjernetrykket stiger over blodtrykket i arteriene, kan hjernens funksjon skades og eventuelt tapes helt etter få minutter. Dette kalles hjernedød.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.