hjernetrykk

Cerebrospinalvæsken dannes i sideventriklene og sirkulerer nedover gjennom hjernestammen og ut på overflaten av sentralnervesystemet. Cerebrospinalvæsken tas opp i blodet via noen spesielle strukturer på toppen av hjernen.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Hjernetrykk er trykket i cerebrospinalvæsken som fyller hjernens hulrom (hjerneventriklene) og spaltene mellom hjerne- og ryggmargshinnene. Målt i liggende stilling ved spinalpunksjon («ryggmargsprøve») svarer det normalt til trykket av en vannsøyle på 80–180 millimeter. Se trykk- medisin.

Økt hjernetrykk

Økt hjernetrykk kan skyldes svulster, betennelse eller blødninger i hjernen, hodeskader med hjerneknusing eller blodansamling (hematom) mellom hodeskallen og hjernen.

Trykket stiger også hvis det er hindring for avløpet av cerebrospinalvæsken. Denne væsken dannes i blodårenøster i hjerneventriklene og passerer ut av skallehulen gjennom små utposninger i spindelvevshinnen til venekanaler. Trykkøkningen kan til en viss grad kompenseres, for eksempel ved at mengden av cerebrospinalvæske reduseres, men hvis en svulst fortsetter å vokse, vil det komme forskyvninger av hjernevev, herniering.

Symptomer på økt hjernetrykk er hodepine, brekninger, stasepapiller, redusert bevissthet og etter hvert bevisstløshet. Hvis hjernetrykket stiger over blodtrykket i arteriene, kan hjernens funksjon skades og eventuelt tapes helt etter få minutter. Dette kalles hjernedød.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg