Pylorusstenose, forsnevring av pylorus, som er den delen av magesekken som munner ut i tolvfingertarmen. Sykdommen forekommer som ervervet lidelse hos voksne og som medfødt lidelse hos spedbarn. 1 av 300–800 nyfødte har pylorusstenose, ca. 80 % er gutter.

Medfødt pylorusstenose er en abnorm fortykkelse av muskulaturen i pylorus. Dette gir unormalt kraftige sammentrekninger i lukkemuskelen, som igjen fører til passasjehinder, kvalme og brekninger. Det klassiske er kraftige sprutbrekninger hos 2–4 måneder gamle babyer. Barna har også gjerne dårlig vektøkning.

Behandlingen er kirurgisk. Man spalter muskelfibrene i ringmuskelen, uten å skade muskelens funksjoner for øvrig (pylorotomi).

Ervervet pylorusstenose skyldes som regel magesår og gir sårdannelse i mageportområdet. Dette fører til betennelsesforandringer med hevelse og dermed trang passasje. Etter hvert vil såret gro, og vevet omkring vil skrumpe på grunn av arrdannelser.

Man vil kunne få problemer med å tømme magesekken og symptomer i form av oppfylthet, tidlig metthet, kvalme og brekninger.

Pylorusstenose som skyldes magesår, behandler man med syrehemmende medisin, eventuelt ved at man fjerner magesårbakterien, Helicobacter pylori, ved hjelp av antibiotika. Krampedempende medikamenter kan også være aktuelt. Hvis slik behandling ikke er nok, kan man utvide åpningen, enten ved hjelp av en ballong (endoskopisk ballongdilatasjon), eller i sjeldne tilfeller med et kirurgisk inngrep hvor man spalter muskelfibrene og åpner det trange partiet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.