tolvfingertarmen

Tolvfingertarmen begynner med skarp grense ved pylorus. Den første, horisontale delen (bulbus duodeni) av tarmen har en forholdsvis glatt indre overflate.

Den neste, nedstigende delen (pars descendens), er derimot rik på innvendige, opptil én centimeter høye slimhinnefolder (Kerckringske folder). I bakveggen av denne delen, omtrent ti centimeter nedenfor mageporten, munner den felles utførselsgangen for gallen og bukspyttkjertelen ut, idet de her danner en liten vortelignende frembuktning (papilla Vateri) inn i tarmlumen, i en langsgående slimhinnefold; tarmens eneste.

Tarmen går deretter over i den nedre, horisontale delen (pars horizontalis) i høyde med tredje lumbalvirvel, og deretter i den skrått oppstigende delen (pars ascendens), hvor den avsluttes med en «knekk» på cirka 90 grader (flexura duodenojejunalis). Her går den over i neste tarmavsnitt, jejunum (tomtarmen), og fester seg til en glatt muskel, musculus suspensorius duodeni, mot undersiden av mellomgulvet.

Tolvfingertarmen har ikke krøs, men er festet direkte til bakveggen av bukhulen, foran nyrene. Tarmen ligger dermed retroperitonealt, som vil si at den ligger bak bukhinnen, direkte over nedre hulvene og den store hovedpulsåren. Først ved den knekkformede overgangen til det neste tarmavsnitt trer tolvfingertarmen ut av det retroperitoneale rommet og ut i bukhulen.

Tolvfingertarmens mikroskopiske anatomi er brått og markert forskjellig fra magesekkens; ikke bare på grunn av de sirkulære, bindevevsholdige slimhinnefoldene (plicae circulares eller Kerckringske folder), men også fordi tarmslimhinnen selv har fire til fem millioner mikroskopiske tarmtotter (villi intestinales) på foldene. Dertil har den frie overflaten av hver epitelcelle (enterocytt) tallrike små utløpere, såkalte mikrovilli, som sammen med tottene øker den resorptive flaten minst 600 ganger. Mellom tottene er det fordypninger eller krypter (Lieberkühnske krypter, glandulae intestinales), hvor det ligger Paneth-celler. De produserer enzymet peptidase.

Under slimhinnelaget i tolvfingertarmens første del ligger det dessuten tallrike kjertler (Brunnerske kjertler, glandulae duodenales). De utskiller et alkalisk slim som beskytter tarmoverflaten ved å nøytralisere det sure mageinnholdet når det overføres til tarmen. I slimhinneoverflaten finnes også celler som er en del av det gastrointestinale endokrine systemet, såkalte APUD-celler (engelsk: amine precursor uptake decarboxylase). De påvirker frigjøringen av hormonene sekretin og kolecystokinin (CCK) som stimulerer utskillelsen av bukspytt og galle.

Den øvre delen av tolvfingertarmen får blodtilførsel av grener fra arteria gastroduodenalis (fra arteria hepatica communis). Den nedre delen forsynes av arteria mesenterica superior.

Dersom mageinnholdet er for surt, kan det over tid skape betennelse (duodenitt) eller sår (ulcus duodeni).

• fordøyelse
• magesår
• Zollinger-Ellisons syndrom
• buken