Tarmtotter på innsiden av tolvfingertarmen iStock. Gjengitt med tillatelse

tolvfingertarmen

Første del av tynntarmen kalles duodenum eller tolvfingertarmen, og er 27-30 cm land. Neste del kalles jejunum eller tomtarmen, og er ca 1,5 meter lang. Siste 2/3 av tynntarmen, tilsvarende 4-5 meter, kalles ileum.
tarmen av . CC BY 3.0

Tolvfingertarmen (duodenum) er den første delen av tynntarmen, rett etter magesekken, her sett delvis gjennomskåret forfra.

Tolvfingertarmen. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Tolvfingertarmen er den første delen av tynntarmen. Den er 27 til 30 centimeter lang, som tilsvarer omtrent tolv fingerbredder. Sett forfra har den form som en C, idet den legger seg omkring hodet til bukspyttkjertelen.

Faktaboks

Også kjent som
duodenum

Beliggenhet

Tolvfingertarmen begynner med skarp grense ved pylorus. Den første, horisontale delen (bulbus duodeni) av tarmen har en forholdsvis glatt indre overflate.

Den neste, nedstigende delen (pars descendens), er derimot rik på innvendige, opptil én centimeter høye slimhinnefolder (Kerckringske folder). I bakveggen av denne delen, omtrent ti centimeter nedenfor mageporten, munner den felles utførselsgangen for gallen og bukspyttkjertelen ut, idet de her danner en liten vortelignende frembukning (papilla Vateri) inn i tarmlumen, i en langsgående slimhinnefold; tarmens eneste.

Tarmen går deretter over i den nedre, horisontale delen (pars horizontalis) i høyde med tredje lumbalvirvel, og deretter i den skrått oppstigende delen (pars ascendens), hvor den avsluttes med en «knekk» på cirka 90 grader (flexura duodenojejunalis). Her går den over i neste tarmavsnitt, jejunum (tomtarmen), og fester seg til en glatt muskel, musculus suspensorius duodeni, mot undersiden av mellomgulvet.

Tolvfingertarmen har ikke krøs, men er festet direkte til bakveggen av bukhulen, foran nyrene. Tarmen ligger dermed retroperitonealt, som vil si at den ligger bak bukhinnen, direkte over nedre hulvene og den store hovedpulsåren.

Oppbygning og funksjon

Tolvfingertarmens mikroskopiske anatomi er brått og markert forskjellig fra magesekkens, ikke bare på grunn av de sirkulære, bindevevsholdige slimhinnefoldene (plicae circulares eller Kerckringske folder), men også fordi tarmslimhinnen selv har fire til fem millioner mikroskopiske tarmtotter (villi intestinales) på foldene. Dertil har den frie overflaten av hver epitelcelle (enterocytt) tallrike små utløpere, såkalte mikrovilli, som sammen med tottene øker den resorptive flaten minst 600 ganger. Mellom tottene er det fordypninger eller krypter (Lieberkühns krypter, glandulae intestinales), hvor det ligger Paneth-celler. De produserer enzymet peptidase.

Under slimhinnelaget i tolvfingertarmens første del ligger det dessuten tallrike kjertler (Brunnerske kjertler, glandulae duodenales). De utskiller et alkalisk slim som beskytter tarmoverflaten ved å nøytralisere det sure mageinnholdet når det overføres til tarmen. I slimhinneoverflaten finnes også celler som er en del av det gastrointestinale endokrine systemet, såkalte APUD-celler (engelsk: amine precursor uptake decarboxylase). De påvirker frigjøringen av hormonene sekretin og kolecystokinin (CCK) som stimulerer utskillelsen av bukspytt og galle.

Sykdommer

Dersom mageinnholdet er for surt, kan det over tid skape betennelse (duodenitt) eller sår (ulcus duodeni).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg