Renal osteodystrofi, bensykdom som oppstår ved utvikling av nyresvikt (uremi).

Tilstanden har flere ulike årsaker; hyperparatyreoidisme, manglende produksjon av aktivt D-vitamin (kalsitriol), metabolsk acidose, samt avleiring av toksiske stoffer, spesielt aluminium (aluminium-osteodystrofi), er blant de viktigste.

Pasientene plages av ben- og leddsmerter og gangvansker og kan være sterkt utsatt for benbrudd. De mikroskopiske og røntgenologiske forandringene man finner i benvevet hos personer med uremi, kan variere. Hos de fleste er en kraftig økning i benstoffskiftet hovedfunnet, hos andre kan osteomalasi eller, sjeldnere, flekkvise forkalkninger (osteosklerose) dominere. Ofte finnes alle typer forandringer samtidig.

Renal osteodystrofi er spesielt interessant fordi man har kunnet vise at opphopning av aluminium i kroppen fører til en meget uttalt variant av sykdommen – ofte kalt frakturerende osteomalasi.

Behandling med kalsitriol og fosfatbindere med lavt aluminiuminnhold har forebyggende effekt på alle former for renal osteodystrofi. Under dialysebehandling utvikler som regel bensykdommen seg videre, mens en vellykket nyretransplantasjon oftest vil føre til betydelig bedring av renal osteodystrofi.

Se også osteodystrofi.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.