Rundormer, dyrerekke der flere av artene snylter i mennesker. Rundormene har langstrakt, nærmest sylindrisk kropp, ofte tilspisset i begge ender. De er vanligvis særkjønnet, og alle har en livssyklus som kan deles i fem stadier: fire larvestadier og ett voksenstadium.
Noen egg kan smitte straks de er lagt (springorm), mens andre først må ligge 2–3 uker i jorden. De fleste rundormene smitter ved inntak av infisert mat, mens f.eks. Strongyloides-larvene kan krype inn gjennom hel hud, og filariasis smitter via myggestikk. Ormene etablerer seg deretter i fordøyelseskanalen (se ascaris, Enterobius vermicularis, piskeorm, strongyloidiasis) eller i blod- eller lymfeårene (se filariasis).
Symptomene varierer med hvilke organer som affiseres. De fleste rundorminfeksjoner lar seg lett behandle med antibiotika. Prognosen er god.
| Norsk navn | Vitenskapelig navn |
|---|---|
| trikin* | Trichinella spiralis |
| spolorm, alminnelig* | Ascaris lumbricoides |
| hundespolorm* | Toxocara canis |
| kattespolorm* | Toxocara cati |
| barneorm* | Enterobius vermicularis |
| piskeorm* | Trichuris trichiura |
| filaria | Wuchereria bancrofti |
| Brugia malayi, | |
| Loa loa | |
| hakeorm | Ancylostoma duodenale, |
| Necator americanus |
* Finnes i Norge
Store medisinske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Imon Barua
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.