Ascariasis, sykdom som skyldes spolorm, Ascaris lumbricoides. En betydelig del av verdens befolkning, kanskje 600 millioner, er infisert med Ascariasis lumbricoides. Ormen forekommer også i Norge, men de relativt få tilfellene av ascariasis som diagnostiseres, sees oftest hos personer som er smittet utenlands.
Man smittes gjennom inntak av mat som inneholder egg som andre personer har utskilt i avføringen. Eggene frigjør larver i magesekken og tynntarmen. Larvene penetrerer tarmslimhinnen og går med blod og lymfe til lungene. Derfra går larvene til spiserøret og videre til tynntarmen hvor de utvikles til ormer/mark, som blir 15-40 centimeter lange.
Når larvene passere lungene, kan pasienten få feber, hoste, utslett, tungpust og andre symptomer som tegn på pneumonitt. Lungesymptomer kombinert med eosinofili kalles Løfflers syndrom. I tarmen vil sykdomssymptomene variere, dels avhengig av ormemengden. Mange personer som har spolorm, er helt symptomfrie. Andre kan ha symptomer og tegn på forstoppelse. En sjelden gang kan ormen forårsake gulsott fordi galleganger er tilstoppet av orm.
Når larver passerer lungene, vil klinisk bilde, røntgenfunn, funn av larver i ekspektoratet og eventuelt eosinofili gi holdepunkter for diagnosen. Påvisning av karakteristiske egg i avføringen eller funn av fullvoksen orm i avføringen er det som vanligvis skal til for å stille diagnosen ascarisinfeksjon i tarmen.
Lungemanifestasjonene behandles vanligvis symptomatisk, for eksempel med steroider når det er indisert. Den vanligste behandlingen av ascariasis i tarmen er en engangsdose med et ormemiddel (mebendazol eller albendazol). Behandlingen er effektiv og kan eventuelt gjentas etter en uke. Obstruksjon i tarmen eller galleveisaffeksjon vil kreve spesielle behandlingstiltak.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.