ryggmargsstimulator

Ryggmargsstimulering kan endre smerteopplevelsen. Ved å sende strømpulser til bakstrengene i ryggmargen kan ordinære smertesignaler på vei mot hjernen blokkeres eller reduseres. Behandlingen gis oftest for å behandle kronisk nervesmerte, såkalt nevropatisk smerte. Dette kan for eksempel sees etter nerveskader som har oppstått i forbindelse med ulykker, kirurgi, eller sykdommer som har gitt varige skader på nervene, for eksempel som følgetilstand etter diskusprolaps.

Inngrepet utføres oftest av en nevrokirurg. Implantatet ligner en pacemaker. En elektrode (ledning) føres opp på baksiden av ryggmargen via en spinalpunksjon og røntgengjennomlysning, ofte med våken pasient med lokalbedøvelse. Kirurgen kan da kommunisere med pasienten når strømmen slås på for å sikre at elektroden havner i rett leie. Pasienten opplever da gjerne nummenhet eller prikkinger (parestesi) i det smertefulle området. Batteriet som kobles til ledningen legges under huden, oftest på magen. Stimuleringens styrke og utbredelse kan justeres ved hjelp av et apparat som legges over huden til pasienten. Etter en tid, gjerne noen år, må batteriet byttes ved et nytt kirurgisk inngrep. Det finnes imidlertid oppladbare batterier som kan lades ved hjelp av induksjon gjennom huden.

Kostnaden til implantatene er høy og komplikasjoner som infeksjon og elektrodebrudd er ikke uvanlig. Behandlingen tilbys derfor ofte kun dersom annen behandling ikke har effekt.

• dyp hjernestimulering
• ryggmargen
• nervesmerte