Søvnapné. Figuren viser målte forandringer under en apnéperiode. EEG er måling av hjerneaktivitet. En ti sekunder lang periode uten luftstrømning slutter med en brå oppvåkning og kraftige pustebevegelser. Også under apnéperioden er det muskelkontraksjoner, men de fører ikke til luftstrømning fordi de øvre luftveiene er lukket. Den manglende luftstrømningen fører til et betydelig fall i blodets oksygenmetning, som er målt kontinuerlig i øreflippen. Oksygenmetningen faller et par sekunder etter apnéperiodens slutt. Tidsforsinkelsen skyldes den tiden det tar for blodet å strømme fra lungene til det ytre øre. Pasienter med søvnapné har minst fem slike perioder med avbrutt luftstrømning hver time.
Søvnapné er gjentatte episoder med helt eller delvis opphør av pusting under søvn. Disse episodene kan være av sekunder til minutters varighet.
Fem pustepauser per time av minst ti sekunders varighet regnes som en mild grad av søvnapné.
Det er anslått at 16 prosent av befolkningen i Norge har en mild grad av pusteforstyrrelse under søvn, mens 8 prosent har mer uttalte plager.
Den vanligste årsaken til søvnapné er periodisk blokade av eller økt motstand i de øvre luftveiene. Når man puster inn, skapes det normalt et undertrykk i brystkassen som fører til at luft strømmer ned i lungene via nese og munn. Dette undertrykket kan hos enkelte føre til at strukturene i svelg og strupe klapper sammen og hindrer luftpassasjen. Dette kalles obstruktiv søvnapné. Pasienten forsøker da å trekke pusten, uten å lykkes. Overvektige er spesielt disponert for denne typen søvnapné.
Andre personer kan ha pustestopp under søvn fordi pustesenteret i sentralnervesystemet ikke sender ut signaler som stimulerer pustemuskulaturen. Hos disse pasientene vil man ikke se tegn til pustebevegelser så lenge apné-perioden varer. Dette kalles sentral søvnapné.
Både obstruktiv og sentral søvnapné fører til fall i blodets oksygeninnhold. Etter pustepauser av varierende lengde, gjenopptas pustingen, og oksygeninnholdet normaliseres.
Pasienter med obstruktiv søvnapné snorker ofte. På grunn av avbrutt søvn som følge av mange oppvåkninger, er pasienter med søvnapné ofte søvnige på dagtid og har tendens til å sovne i situasjoner der dette ikke er planlagt. Mange klager også over morgenhodepine, konsentrasjonsvansker og generelt økt trettbarhet.
Søvnapné er også forbundet med utvikling av høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom. Alkohol og sovemedisiner kan forlenge apnéperiodene, og dermed forverre symptomene.
Pasienter med søvnapné søker ofte lege på grunn av tretthet og økt søvnbehov på dagtid, eller fordi partner klager over høylytt snorking.
Diagnosen stilles ved at man registrer pustebevegelser, luftstrøm gjennom munn/nese og blodets oksygeninnhold i løpet av en natt, enten hjemme eller på en søvnklinikk. Hvis man påviser flere enn fem pustestopp av minst ti sekunders varighet per time, anser man at pasienten lider av søvnapné. Undersøkelsen kan også fastslå sykdommens alvorlighetsgrad og hvorvidt det dreier seg om obstruktiv eller sentral søvnapné.
CPAP er en vanlig behandling ved søvnapné.
Behandlingen foregår vanligvis ved at pasienten sover med en nesemaske som er koblet til en maskin som genererer et kontinuerlig overtrykk (continuous positive airway pressure, CPAP). Dette bidrar til å holde luftveiene åpne under søvn. Ved overvekt vil vektreduksjon også være et viktig ledd i behandlingen.
I enkelte tilfeller kan tannleger med spesialkompetanse tilpasse en skinne som hindrer underkjeven fra å falle bakover under søvn. Svært mange pasienter opplever bedre søvnkvalitet og å være mer våkne og ha mer energi på dagtid etter oppstart av behandling. Mange vil også finne det lettere å gå ned i vekt.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.