Seponeringssyndrom er en samling av ulike symptomer som skyldes brå seponering eller betydelig dosereduksjon av antidepressive legemidler. Seponeringssyndrom medfører ubehagelige sansefornemmelser. 

Dette kan forekomme ved bruk av alle typer antidepressiva.  Seponeringssyndrom kan skilles fra andre tilstander ved at symptomene forsvinner etter reintroduksjon av legemidlet eller legemidler som har samme virkning.

Syndromet består vanligvis av milde og forbigående symptomer, som både kan være somatiske eller psykiatriske slik som hodepine, søvnvansker, irritabilitet og mareritt. Nummenhet, uro, gråteepisoder, skjelving (tremor) og svetting er også vanlige symptomer.

Syndromet kan debutere innen to dager og opptil tre uker etter seponering av legemidlene, og disse kan vare fra opptil noen døgn til flere uker. Syndromet er vanligst hos pasienter som har vært behandlet med antidepressiva i mer enn seks uker, altså ved langtidsbehandling.

Seponeringssymptomer er mest utbredt ved bruk av antidepressiva som kroppen blir fort kvitt (kort halveringstid) og de som ikke har aktive nedbrytningsprodukter. Dette gjelder blant annet paroksetin (Seroxat), duloksetin (Cymbalta) og venlafaksin (Efexor).

Symptomene er avhengig av hvilke typer antidepressiva man bruker. Eldre antidepressiva som monoaminoksidase (MAO)-hemmere, kan føre til forvirring og psykotiske symptomer. Antidepressiva som selektivt hemmer reopptak av serotonin (SSRI) er den meste brukte legemiddelgruppen mot depresjon og på grunn av det refereres seponeringssyndrom av og til «SSRI discontinuation syndrome» i litteraturen.

Den vanligste måten å unngå symptomer ved avsluttet behandling er å trappe ned bruken av legemidlet langsomt. Det er viktig at pasienter kjenner til seponeringssymptomer. De fleste symptomene er forbigående og ikke livsfarlige, men kan oppleves ubehagelige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.