Smertebehandling, medisinsk behandling som lindrer eller fjerner smerter; kan klassifiseres etter type medikamenter som brukes, eller etter hvordan behandlingen gis. Smertene i seg selv kan også klassifiseres som akutte (tidsbegrensede) eller kroniske (varer over uker, måneder eller år). Tidsaspektet har stor betydning både for hvordan smertebehandlingen legges opp og for det endelige resultatet.

Akutte smerter som oppstår i forbindelse med skader, operasjoner og lignende, kan behandles med forskjellige medikamenttyper og metoder.

De vanligste medikamentene som brukes i smertebehandling, kan grovt deles i tre hovedgrupper:

Ikke-opioide analgetika (f.eks. acetylsalisylsyre, paracetamol, naproxen), som virker best på smerter i skjelett og muskler, samt ved hodepine,

Analgetika som påvirker opioidreseptorene (f.eks. morfin, petidin, kodein) og som er effektive ved sterke smerter, og

Lokalanestesimidler (f.eks. lidokain, bupivakain), som kan fjerne smerter totalt for et begrenset tidsrom når de sprøytes inn i nærheten av de nervene som overfører smertesignalene.

Da flere medikamenter som brukes i behandling av psykiske sykdommer (psykotrope medikamenter), også har en viss smertestillende effekt, brukes disse ofte som et tillegg til andre medikamenter ved sterke smerter. Spesielle medikamenter brukes også mot nerveirritasjonssmerter, migrene eller for å beskytte mot utvikling av kroniske smertetilstander. Se smertestillende midler.

Behandlingsmetodene kan grovt sett deles i tre hovedgrupper: 1) smertestillende tabletter eller stikkpiller, 2) innsprøyting av flytende smertestillende medikamenter i muskler (intramuskulær injeksjon) eller blodårer (intravenøs injeksjon). Dette gis noen ganger kontinuerlig (se også smertepumpe), og 3) innsprøyting av lokalanestesimidler og/eller smertestillende medikamenter i morfingruppen (opioider) rundt nerver eller i nærheten av ryggmargen (se også epiduralanestesi).

Medikament- og metodevalg varierer ikke bare med type smerter, men også med sykdommens art og pasientens psykiske tilstand.

Ved kroniske smertetilstander bruker man, i tillegg til det som brukes ved akutte smerter, også andre typer spesielle nerveblokader hvor man i tillegg til lokalanestesimidler og opiater også noen ganger sprøyter inn steroider (kortison eller kortisonlignende medikamenter). Ved spesielt plagsomme smerter som ikke lar seg behandle med andre midler, sprøyter man av og til inn stoffer (alkohol, fenol) som ødelegger smerteførende nervebaner mer eller mindre permanent.

På store sykehus finnes ofte spesielle smerteklinikker som behandler langvarige og vanskelige smertetilstander hvor vanlige metoder for smertebehandling ikke strekker til.

I noen tilfeller kan alternative, ikke-medikamentelle behandlingsmetoder som akupunktur, fysioterapi, transkutan nervestimulering og hypnose, ha god effekt ved smertetilstander. Akupunktur kan ha effekt på både akutte og kroniske smerter, men effekten varierer betydelig fra pasient til pasient.

Ulike former for fysioterapi (f.eks. øvelser, massasje, elektroterapi, triggerpunktbehandling, psykomotorisk behandling og manuell terapi) kan også ha god effekt på ulike smertetilstander, spesielt smerte tilknyttet muskel-skjelett-apparatet. Transkutan stimulering (transkutan elektrisk nervestimulering) kan også ha god effekt ved visse smertetilstander, spesielt hvor psykiske mekanismer forsterker smerteopplevelsen.

Komplikasjoner i forbindelse med smertebehandling er vanligvis de bivirkningene som kan oppstå ved bruk av de forskjellige medikamentene som brukes. Visse ikke-opioide analgetika kan gi fordøyelsesproblemer og i verste fall magesår. Opioider kan gi tretthet, sløvhet og nedsette pusteevnen. Lokalanestesimidler i høye doser er giftige for organismen og kan gi nerveskader hvis man sprøyter dem direkte inn i nerver eller de blir liggende i høy konsentrasjon rundt nerver. Ved nerveblokader kan det i tillegg til påregnelige komplikasjoner som blodtrykksfall (se epiduralanestesi), også oppstå skader som følge av direkte mekanisk nerveskade, eller på grunn av blødninger rundt ryggmarg eller nerver.

Bortsett fra potensiell smittefare fra usterile akupunkturnåler, gir ikke de ikke-medikamentelle behandlingsformene slike bivirkninger i samme grad som medikamentell smertebehandling kan gi.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.