Akupunktur, behandlingsform der tynne nåler stikkes i spesifikke punkter i hud og underliggende vev, i forebyggende og terapeutisk hensikt.

Akupunktur baseres på kinesisk medisinsk eller vestlig medisinsk forståelse av helse og sykdom. Det praktiseres også en del øreakupunktur. I Norge er kinesisk akupunktur mest brukt. Metoden er en del av tradisjonell kinesisk medisin (TKM), som består av akupunktur, urtemedisinmassasje og Qigong, også kalt medisinsk treningsterapi

Effekten av akupunktur som behandlingsform er vanskelig å vurdere vitenskapelig, og det finnes ikke en entydig forskningslitteratur som dokumenter en effekt utover det som kan forklares som placebo.

Kinesisk akupunktur er blant annet basert på ideen om det som kalles Qi, eller vitalenergien. Det hevdes, i TKM, at noen deler av Qi flyter gjennom kroppen gjennom et komplisert system av energikanaler (meridianer). En form av Qi relateres til organsystemene (som har andre funksjoner enn i en vestlig medisinsk forståelse) og kan påvirkes gjennom akupunkturpunktene. Sykdom oppfattes som en ubalanse i kroppens energisystem og behandlingen har som siktemål å gjenopprette balansen. Ifølge utøvere er det ikke nødvendig å tro på Qi-energien for å praktisere kinesisk akupunktur.

Akupunktur er den alternative behandlingsmetoden som har fått størst grad av aksept innen moderne, vestlig medisin. Dette kan delvis skyldes at tilhengere av denne behandlingsformen har forsøkt å framsette forklaringsmekanismer for akupunkturens virkning som de mener kan være forenelig med moderne naturvitenskap.

En slik hypotetisk forklaringsmekanisme dekker først og fremst det som er hevdet å være en smertestillende effekt. Den omfatter blant annet antakelsen av en «portmekanisme», hvor overfladiske og skarpe smerter, som ved nålestikk, blokkerer dype, verkende smerter. Forklaringsmekanismen bygger også på at akupunktur stimulerer kroppens egne smertestillende stoffer som endorfiner og enkefaliner og påvirker aktiviteten i det automatiske (autonome) nervesystemet.

TKM-akupunktur brukes av utøvere i dag på pasienter med ulike smertetilstander, kvalme, angst, allergi, fordøyelsesplager, søvnproblemer og infertilitet. Vestlig akupunktur brukes vesentlig mot lidelser i muskelskjelettsystemet og oftest ved at nåler stikkes i det utøvere kaller triggerpunkter, som er smertefulle og sensitive punkter i muskulatur.

Akupunktur brukes i en viss grad innenfor det etablerte helsevesenet som supplement til eksisterende behandlingsmetoder, i behandling av ulike smertetilstander, og som smertelindring til fødende kvinner.

Effekten av akupunktur er vanskelig å vurdere. Det er sprikende resultater i forskningslitteraturen: noen studier viser effekt, men mange gjør det ikke.

Kliniske studier vedrørende effekten av akupunktur er dessuten utfordrende. Dette fordi tradisjonell akupunktur er en individualisert behandling, og det finnes mange ulike teknikker og stilarter. Det er også vanskelig å finne en ideell kontrollmetode å sammenligne med.

Mange randomiserte, kontrollerte studier bruker falsk akupunktur (sham acupuncture) som sammenligning. Imidlertid er det vanskelig å dobbeltblinde slike studier, det vil si å designe eksperimentene slik at akupunktøren ikke selv kan vite om ekte eller falsk behandling gis. Dermed kan man ikke se bort ifra at akupunktøren (ubevisst) påvirker prosessen og dermed resultatet av behandlingen.

Enkelte metastudier har konkludert med at akupunktur kan være en nyttig behandling å tilby pasienter med enkelte typer plager, i tillegg til konvensjonell medisin. Eksempel på plager hvor akupunktur har fått påvist en signifikant effekt er migrene, nakkesmerter, kroniske korsryggsmerter. Det kan antakelig også virke smertelindrende under fødsel og kvalme (for eksempel ved cytostatikabehandling eller etter operasjoner).

Det må derimot understrekes at mye av denne effekten kan forklares som en placeboeffekt. Det er få studier som har funnet at ekte akupunktur er signifikant bedre enn falsk akupunktur, og problemene med blant annet manglende dobbeltblinding gjør at det trengs mer systematisk forskning før man kan trekke sikre konklusjoner.

Akupunktur er likevel en behandlingsform som er forbundet med få kontraindikasjoner og relativt lav risiko. Akupunktur kan være et mulig behandlingsvalg ved kroniske smerter, gitt at man er klar over at det ikke foreligger noen entydig dokumentasjon for behandlingseffekt.

Behandling med TKM-akupunktur omfatter intervju og diagnostikk, livsstilsråd og individuelt tilpasset behandling med nåler. Pasienten ligger eller sitter i ca. 20 minutter med 1–15 nåler i kroppen. Nålene bearbeides gjerne manuelt ved at de dreies inntil pasienten kjenner det en utøver vil kalle «de qi», eller nålefølelse. Dette er en sprengende følelse i vevet som stråler ut fra selve nålen og skiller seg fra vanlig stikksmerte.

Akupunkturpunktene kan også stimuleres ved hjelp av varme (moksabehandling), elektrisitet (elektroakupunktur og transkutan nervestimulering), laser eller trykk (akupressur). De fleste utøvere bruker minimum 6 behandlinger før de forsøker å fastslå effekt på kroniske plager.

Akupunktur er ansett som trygg behandling i hendene på kompetente utøvere. Bivirkninger er sjeldne og av forbigående karakter. Det er rapportert tilfeller av lungepunktering (pneumothorax), blødning og betennelse i huden etter nålestikkene, og overføring av smittsom leverbetennelse. Sistnevnte knyttes til dårlig hygiene hos en akupunktør.

Med røtter 3000–4000 år tilbake i tiden er akupunktur et av verdens eldste behandlingsprinsipper. TKM-akupunktur er påvirket av taoistisk filosofi. Akupunktur ble kjent i Europa gjennom sjøfolk og reisende på 1600- og 1700-tallet. Metoden vekket særlig interesse i Frankrike. Det ble undervist i akupunktur på flere universiteter på 1800-tallet. Senere har vestlig interesse for akupunktur gått i bølger.

Interessen for akupunktur er også en del av nyere kinesisk historie. Da Mao kom til makten i 1949, stod Kina overfor store utfordringer, også når det gjaldt helsevesenets utforming. Med 40 000 leger og et innbyggertall på mer enn 600 millioner valgte Mao å satse på det helseapparatet som allerede fantes på landsbygda. De såkalte barfotlegene fikk en håndbok og et kort medisinsk kurs, slik at de kunne henvise videre de pasientene som trengte moderne medisinsk behandling.

Vesten ble for alvor oppmerksom på akupunktur på begynnelsen av 1970-tallet da Nixon besøkte Kina med et pressekorps. Journalistene rapporterte begeistret hjem om operasjoner utført med kun akupunkturbedøvelse. Disse rapportene førte til fornyet interesse for akupunktur i Vesten.

Det finnes flere akupunkturskoler i Norge, og de tilbyr alt fra noen ukers tilleggskurs til treårig utdannelse med utenlandske lærere og studieopphold i Kina. Mange akupunktører i Norge har helsefaglig bakgrunn som fysioterapeut, sykepleier, lege og andre. Over 750 akupunktører er (per 2012) organisert i Norsk Akupunktur Forening (NAFO). NAFO krever 240 dokumenterte studiepoeng, hvorav minimum 120 studiepoeng er akupunkturfag og 90 studiepong medisinske fag, for kvalifikasjon til fullverdig medlemskap.

Alle de nevnte vitenskapelige artiklene er tilgjengelige for nedlastning via Helsebiblioteket for nettbrukere med norske IP-adresser.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.