Spontan pneumothorax, sykdomstilstand hvor det uten forutgående operasjon eller skade oppstår et hull på lungens overflate, slik at luft lekker ut i brysthulen (i lungesekken). Forekommer oftest hos høye, slanke individer, og personer som regelmessig skaper høye trykk i lungene (trompetister, glassblåsere o.l.), er mer disponert enn andre. En viktig faktor som disponerer for utvikling av spontan pneumothorax, er tynnveggede, store luftsekker (bullae) som ligger like under lungenes overflate. Disse luftsekkene kan være medfødte, eller de kan oppstå etter luftveisinfeksjoner eller kroniske irritasjonstilstander i lungene.

Symptomene er vanligvis stikkende smerte i brystet på den siden hvor pneumothorax har oppstått, ofte forverret ved dyp innånding og kortpustethet. Ved en større pneumothorax kan pasienten få åndenød (dyspné) og nedsatt oksygenmengde i blodet (se hypoksemi, cyanose).

Diagnosen kan stilles ved at pustelyder høres dårligere på den siden av brystveggen hvor det er pneumothorax. Man stiller definitiv diagnose ved å røntgenundersøke lungene.

Ved større mengder fri luft i brysthulen legger man inn et rør (thoraxdren) i lungesekken. Man kobler røret til et undertrykk som suger luften ut slik at lungen kan fungere normalt mens hullet gror.

Ved gjentatte episoder med spontan pneumothorax opererer man noen ganger pasienten og fjerner eller skader brysthinnen slik at det dannes arrvev mellom lungen og brysthulens innside, slik at lungen ikke løsner fra brystveggen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.