Thoraxdren er et bøyelig rør, vanligvis av plast, som legges inn i brystkassen for å fjerne luft eller væske fra lungesekken. Den ene enden plasseres inne i lungesekken, mellom dens to hinner (pleura viscerale og pleura parietale). Den andre enden holdes på utsiden av brystkassen, der den tilkobles et reservoar hvor det er undertrykk eller en vannlås.
Pneumothorax. Bildet til høyre viser to hovedmekanismer som kan skape pneumothorax: en åpning i brystveggen som skaper forbindelse med luften utenfor pleurahulen (A), eller en rift i lungeoverflaten som fører til en intern kommunikasjon til pleurahulen via lungenes alveoler og bronkiloer (B). I begge tilfeller vil luften fylle pleurahulen og få lungen(e) til å kollabere, slik at respirasjonen nedsettes.
Man legger inn thoraxdren for å suge ut luft (pneumothorax), blod (hematothorax), væske (pleuraeffusjon) eller puss (empyem) fra lungesekken. Ved store luft- eller væskeansamlinger i lungesekken kan innleggelse av thoraxdren være livreddende.
Drenet legges vanligvis på plass ved en liten operasjon (utføres i lokalbedøvelse) hvor man fører det inn mellom to ribben på brystkassens sideflate (aksillærflaten) og fester det med et par sting i huden. Når hensikten er å suge ut luft, rettes spissen oppover mot lungetoppen (apikalt). Når man skal suge ut væske, rettes spissen nedover mot mellomgulvet (diafragmalt eller basalt).
Hos personer med svært stive lunger, eller hvor det er sammenvoksninger (adheranser) mellom de to pleuralhinnene, kan spissen av drenet presses inn i lungevevet i stedet for å gli langs overflaten av lungen. Dette kan forårsake blødninger og økt lekkasje av luft fra lungevevet.
Hvis den ytre enden av drenet utilsiktet frakobles undertrykk eller vannlås, vil luft fra omgivelsene strømme gjennom drenet og inn i lungesekken under innåndingsfasen, siden trykket inne i brysthulen da er lavere enn atmosfæretrykket. Dette gjelder ved vanlig åndedrett, ved overtrykksventilasjon er trykket i brysthulen oftest høyere enn atmosfæretrykket. Lungen vil da falle sammen, og pasienten få økende respirasjonsproblemer.
Da drenet ligger mellom to hinner som beveger seg i takt med åndedrettet, kan det dannes smertefulle «gnagsår» på hinneoverflaten. Det danner seg ofte også en kanal av arrvev rundt dren som ligger i mange dager. Dette kan føre til at drenet mister sin funksjonsevne, og at man må bytte det ut med et nytt, dersom drenasje fortsatt er nødvendig.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.