sykdomsdisposisjon

Enkelte sykdommer ser ut til å være arvelig betinget. For eksempel vil noen sykdommer opptre påfallende hyppig hos personer som er i slekt med hverandre, men ikke hos ubeslektede som har felles livsvilkår (ektefeller, adopterte barn). Tvillingundersøkelser kan være viktige i denne forbindelsen. Dersom eneggede tvillinger har større sykdomslikhet enn toeggede, taler dette for at en sykdom er arvelig.

Man har blant annet sterke holdepunkter for arvelig sykdomsdisposisjon når det gjelder hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, visse revmatiske sykdommer (særlig Bekhterevs sykdom), visse psykiske sykdommer, visse kreftsykdommer, psoriasis og allergitilstander som astma.

Det har vært en betydelig fremgang når det gjelder identifikasjon av hvilke gener som er med på å utgjøre den arvelige sykdomsdisposisjonen. Det blir stadig identifisert flere gener som enten gir økt disposisjon for eller motstandskraft mot hyppig forekommende sykdommer, som for eksempel Bekhterevs sykdom, visse former for kreft og diabetes mellitus.

Et viktig formål med den medisinsk-genetiske forskningen er å kunne identifisere personer med en særlig sykdomsrisiko før det er kommet tegn til sykdom, slik at man kan sette i gang tiltak som kan forhindre sykdommen, forsinke manifestasjonene eller gjøre sykdommen mildere.

Livsstil, ernæring og miljø har også betydning for et individs sykdomsdisposisjon. For eksempel øker røyking risikoen for lungekreft og luftveisplager. Galt sammensatt ernæring kan gi mangel på visse vitaminer (vitaminmangelsykdommer), mens for rikelig ernæring kan føre til overvekt, som har skadelige virkninger.

• sykdomsårsaker
• sykdomsbegrep
• sykdom