Ofte er sykdom et resultat av et samspill av ulike forhold der arv er en vesentlig modifiserende faktor (se sykdomsdisposisjon). I tillegg kommer en lang rekke ulike årsaker som ernæringsfeil, uheldig livsstil, mikroorganismer, forgiftninger, ekstreme fysiske påvirkninger, psykiske påkjenninger og stress. Ikke alle sykdomsårsaker er fullt ut kjent eller klarlagt.

En viktig årsak til sykdom er forandret eller redusert blodforsyning til vevet eller et organ. Alle cellene i kroppen har et vedvarende behov for oksygen, som de røde blodcellene tar opp i lungene og transporterer gjennom blodåresystemet til alle vevene og cellene i kroppen. Vevene i kroppen er i varierende grad sårbare for svikt i oksygentilførselen. De er mest sårbare for plutselige forandringer. Skjer forandringen langsomt, har kroppen en viss mulighet til å tilpasse seg de endrede forholdene og eventuelt utnytte alternative systemer. Særlig cellene i sentralnervesystemet, dvs. hjernen og ryggmargen, tåler dårlig plutselig og fullstendig stans i oksygentilførselen.

Et avbrudd i blodtilførselen til hjernen fører på kort tid til at åndedrettet stanser og dermed til at kroppen dør. Manglende blodforsyning til hjertemuskulaturen fører til hjerteinfarkt.

Manglende blodforsyning skyldes oftest forandringer i åreveggen (aterosklerose), en delvis livsstilsbetinget sykdom med en klar arvelig komponent. Som komplikasjon til aterosklerose kan blodforsyningen reduseres ytterligere ved at tromber dannes og embolier (se embolus) rives løs fra disse.

Mange ytre årsaker til sykdom ble kjent da man på 1800-tallet forstod at mikroorganismer kunne trenge inn i kroppen, formere seg der og fremkalle sykdom. Alle som utsettes for smitte, vil imidlertid ikke nødvendigvis bli syke. En person som er vaksinert mot sykdommen eller har hatt den tidligere (ervervet immunitet), blir oftest ikke syk. Det er også her individuelle forskjeller som er delvis arvelig betinget. Se også infeksjonssykdom.

Variasjoner i temperatur (forbrenning eller forfrysning), bestråling fra ultrafiolett lys og ulike typer røntgenstråler, samt etsende kjemiske stoffer som syrer og baser, vil alle kunne gi skader og sykdom i et vev.

Ulike giftstoffer kan direkte eller via sine nedbrytningsstoffer føre til sykdom og skade. Virkningen av mange gifter beror på at giftstoffenes molekyler ligner mer eller mindre på molekylene til stoffer som er nødvendige for at en bestemt prosess skal foregå normalt i kroppen. Et slikt stoff virker ofte bare dersom det kan binde seg til bestemte strukturer i cellemembranen. For at dette skal skje, må molekylstrukturen passe til membranstrukturen omtrent som en nøkkel til en lås. I tillegg til den delen av molekylet som passer, og som sørger for bindingen, har molekylet en annen del som sørger for molekylets egentlige virkning. Et (gift)stoff som kan binde seg til membranstrukturen, men som ikke har den normale virkningen, kan under visse forhold fortrenge det molekylet som har sin naturlige plass der. På den måten hindrer (gift)stoffet at den normale prosessen finner sted.

Gifter som stadig tilføres kroppen i små mengder, kan langsomt gi forgiftningssymptomer fordi giften hoper seg opp i kroppen. De fleste legemidler er giftige dersom de tas i store doser. Se også forgiftning.

Utilstrekkelig eller feilaktig ernæring kan føre til at sykdom oppstår. Sykdom kan skyldes mangel på bestemte vitaminer (se vitaminmangelsykdommer). For rikelig ernæring, som fører til overvekt, kan også ha uheldige og skadelige virkninger.

Kromosomfeil (se kromosomer) eller en skadelig påvirkning av mor og barn (f.eks. medikamenter eller virus) i en sårbar periode av fosterlivet kan føre til misdannelser. Slike misdannelser er spesielt hyppige i hjertet og de store blodårene, i hjernen og i nyrene, og kan i varierende grad gi symptomgivende sykdom hos individet.

Forstyrrelser i serier av normale biokjemiske reaksjoner i kroppen kan få alvorlige konsekvenser for individet. Det kan være nok at ett enkelt trinn i en slik reaksjonsrekke ikke forløper normalt. Stoffskifteforstyrrelser skyldes ofte et arvemessig endret enzym som ikke oppfyller de kravene som organismen normalt stiller til det, eller det foreligger en arvelig betinget enzymmangel. Konsekvensen blir at stoffene som skulle vært brutt ned av enzymet, isteden hoper seg opp i kroppen (vanligvis i lever, sentralnervesystem eller skjelettmuskulatur). Det finnes en lang rekke arvelige stoffskiftesykdommer, men hver sykdom er sjelden.

Gjennom livet utsettes kroppen for ulike former for belastning og slitasje. Eldre mennesker får ofte skader spesielt i skjelettet som følge av dette, ofte med smertefulle belastningssykdommer som resultat.

Forandringer i arvestoffet i kroppens celler (mutasjoner) kan føre til lokaliserte vekstforstyrrelser med dannelse av ulike typer svulster. Det finnes noen arvelige varianter av kreft, men de fleste skyldes kombinasjoner av ytre påvirkninger med følgende skader på følsomme områder av arvestoffet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.