synsfeil

Man påviser oftest en eventuell brytningsfeil og graden av denne ved en såkalt subjektiv refraksjonering: Ut fra den undersøktes respons ved synsprøving etter bestemte retningslinjer finner man den brillestyrken som gir det beste synet. Det finnes også objektive metoder som autorefraksjon og skiaskopi.

Autorefraksjon innebærer at man bruker et digitalt instrument (autorefraktor) som sender ut svake infrarøde laserstråler til å bestemme øyets brytningsfeil. Resultatet bør justeres med subjektiv refraksjonering før eventuell brilleseddel forskrives. Hos små barn utfører man oftest skiaskopi, som er en rent optisk teknikk hvor øyets brytningsforhold kan bestemmes etter at øyets akkommodasjon (nærinnstillingsevne) er lammet med spesielle dråper (syklopentolat eller atropin som er sterkere og har lengre virketid, se antikolinerge midler).

Nærsynthet behandles med konkave glass, såkalte minusglass, eller kontaktlinser, mens langsynthet behandles med konvekse glass, såkalte plussglass, eller kontaktlinser. Astigmatisme behandles enten med sylinderglass, harde kontaktlinser eller toriske, bløte kontaktlinser.

Presbyopi behandles hos normalsynte med plussglass inntil tre dioptrier, og hos langsynte med plussglass inntil tre dioptrier sterkere enn avstandsbrillen. Mange eldre med lavgradig nærsynthet vil kunne lese bra uten brille eller med en svak plussbrille. Høygradig nærsynte vil trenge en lesebrille med svakere minusglass enn de bruker på avstand. Et alternativ til separate briller for avstand og nært hold er bifokale briller eller progressive briller.

Om laserteknikk som brukes ved behandling av nærsynthet, se excimerlaser.

• brille
• kontaktlinse
• nærsynthet
• langsynthet
• astigmatisme
• presbyopi