Antikolinerge midler er midler som hemmer den parasympatiske delen av nervesystemet (del av det autonome nervesystemet). En rekke legemidler kan regnes som antikolinerge midler.
parasympatolytika
Den antikolinerge effekten disse gir kan være ønskelig i behandling av ulike sykdommer, men den kan også føre til ugunstige bivirkninger som blant annet munntørrhet, forstoppelse og forvirring.
Antikolinerge midler virker ved å hemme effekten av nevrotransmitteren acetylkolin på muskarinerge reseptorer i det parasympatiske nervesystemet.
Det parasympatiske nervesystemet er med på å regulere hjertet, ulike kjertler, og glatt muskulatur i blant annet luftveiene, urinblæren, tarmen og øynene.
De muskarinerge reseptorene finnes både i sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og i det perifere nervesystemet (ellers i kroppen).
Antikolinerge midler er en fellesbetegnelse på flere ulike legemidler og plantestoffer som kan gi en antikolinerg effekt. Det finnes derfor flere ulike bruksområder. Hemming av de muskarinerge reseptorene kan blant annet føre til avslapning av glatt muskulatur i lunge, tarm, og urinblære. Dette kan utnyttes i behandling av obstruktive lungesykdommer som astma og KOLS, for å motvirke kramper i mage-tarm-systemet eller i behandling av urinlekkasje.
Antikolinerge midler er en bred gruppe som inneholder ulike legemidler. To eksempler er ipratropium (handelsnavn Atrovent) og tiotropium (Spiriva) som brukes mot astma og KOLS. Urologiske spasmolytika som darifenacin (Emselex), solifenacin (Vesicare), og fesoterodin (Toviaz) som brukes i behandling av urinlekkasje er andre eksempler. Flere andre typer legemidler kan gi antikolinerg effekt, og kan dermed regnes som antikolinerge midler.
Andre legemiddelgrupper som kan ha en antikolinerg effekt:
Hemming av det parasympatiske nervesystemet kan påvirke flere ulike funksjoner i kroppen. Fordøyelsessystemet blir påvirket ved at det produseres mindre spytt, og at tarmene arbeider saktere. Dette fører til at antikolinerge midler kan gi bivirkninger som munntørrhet og forstoppelse.
Sentralnervesystemet vil kunne påvirkes slik at kognitive funksjoner svekkes og en kan føle seg forvirret. I tillegg kan påvirkning på deler av kroppen som hjertet, øynene og urinveiene gi hjerterytmeforstyrrelser, synsforstyrrelser og urinretensjon. Eldre er spesielt utsatte for antikolinerge bivirkninger.
Overdosering av antikolinerge midler kan føre til antikolinergt syndrom. Symptomene på antikolinergt syndrom inntreffer ofte etter én til tre timer. Vanlige tegn er forstyrrelser i hjerterytmen, urinretensjon, varm og rød hud, lysstive og dilaterte pupiller, tørre slimhinner, forvirringstilstander og bevissthetstap.
Tropanalkaloidene atropin, hyoscyamin og skopolamin er plantestoffer som regnes som antikolinerge midler. Disse finnes i planter fra søtvierfamilien som belladonnaurt, piggeple, og bulmeurt. Atropin, hyoscyamin og skopolamin benyttes også som legemidler. De brukes blant annet for å motvirke spasmer i glatt muskulatur, for å hemme utskillelse av spytt, mot bevegelsessyke og ved forgiftning med nervegass.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.