Tærne er fotens fremste del. Hver fot har fem tær. Hver tå består av et sett bevegelige knokler kalt falanger (phalanges). Tærne er forsynt med negler, og er forøvrig bygd opp på samme måte som fingrene. Tærnes knokler (ossa digitorum pedis) er betydelig kortere og spinklere enn fingrenes knokler, med unntak av stortåen (hallux). Mens håndens tredje finger er den lengste, er fotens første eller andre tå lengst.
Foten. Skjelettet av høyre fot sett ovenfra. Den inndeles i fotroten, mellomfoten og tærne.
Hver tå består av tre knokler, slik som fingrene, med en grunnfalang, en midtfalang og en endefalang, med unntak av stortåen som bare har to, slik som tommelfingeren. Alle grunnfalangene i foten har kuleledd-forbindelse med mellomfotknoklene (metatarsene). De enkelte tåbena er innbyrdes forbundet med hengselledd.
Stortåen kan bare bøyes og strekkes. Dette står i motsetning til håndens tommelfinger, som også kan opponere, det vil si vende seg mot de andre fingrene. Foten er derfor uegnet som griperedskap hos menneskene. Verken tærne eller foten som helhet, har den samme evnen til fint avstemte bevegelser, slik som hånden og fingrene, selv om opptrening kan gi forbløffende resultater, for eksempel hos munn- og fotmalere.
Tærne har forholdsvis stor bøyekraft, og de er dermed en avgjørende faktor for den normale gangen ved at de med sitt fraspark fører kroppen fremover, sammen med resten av forfoten. De bidrar også til å opprettholde fotens stabilitet ved gange og i oppreist stilling ved at de danner støttepunkter for mellomfotknoklene. Ved tap av tær vil foten bli svakere og mindre stabil å stå på. Se også benet (avsnittet om gangfunksjonen).
Brudd i tåben kan forekomme hvis man snubler, klemmer tærne, eller man mister noe tungt på dem. Slike brudd er som regel ukompliserte og heles relativt lett.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.