Hånden, armens ytterste og mest bevegelige del, formet som et griperedskap. Håndens skjelett deles inn i håndroten (carpus), mellomhånden (metacarpus), og fingrene (digiti manus eller phalanges). Håndflaten kalles vola manus eller palma manus, mens håndbaken kalles dorsum manus. Vi snakker dermed om håndens volar- eller palmarflate, og dens dorsalflate.

Oppdelingen av hånden i fem bevegelige fingrer kan følges meget langt tilbake i utviklingshistorien. Hos mange dyr er den tilpasset bruken som bærende ekstremitet, og utviklet til hover, labber, luffer etc. med enkle funksjoner. Bare primatene har utviklet hånden til et føle- og griperedskap. Da menneskenes stamfedre begynte å gå på to, ble hånden frigjort fra gangfunksjonen. Som arbeidsredskap er den særpreget ved at tommelfingeren kan føres mot de andre fingrene (opposisjon), samt at underarmen med hånden kan dreies (supinasjon og pronasjon). Dens finbevegelser kan forstås ved at håndens muskulatur og følenerver beslaglegger like stor del av hjernen som resten av kroppen gjør, med unntak av ansiktet.

I håndroten er det åtte uregelmessig formede knokler (ossa carpi), ordnet i to rader, hver med fire knokler, hvorav ett er et seneben (ertebenet, os pisiforme). Regnet fra tommelfingersiden består den øverste rekken av: båtbenet, månebenet, pyramidebenet og ertebenet. Den nederste rekken består av det store og det lille mangekantete ben, hodebenet og hakebenet. Alle har de bånd- og leddforbindelse med hverandre, og deres innbyrdes form gjør at også hånden (slik som foten) får en tverrhvelving. Den nærmeste (proksimale) raden av håndrotsknokler danner leddforbindelse med spolebenet i armen (eggledd), mens albuebenet ikke danner noe ordentlig ledd i det hele tatt. Det er atskilt fra resten av hånden ved en bruskskive (discus articularis). Ved fall som fører til brudd i håndleddet, er det derfor nesten alltid kun spolebenet som brekker. Leddet mellom de to radene med håndrotsknokler tar del i bevegelsen av hånden oppover (dorsalfleksjon), mens bevegelsen av hånden nedover i håndleddet (palmar- eller volarfleksjon) mest utføres av leddet mellom de nærmeste håndrotsknoklene og spolebenet alene. Håndrotsknoklene artikulerer innbyrdes ved plane, stramme, ekte ledd (amfiartroser).

Håndrotsknoklene forbener til forskjellig tidspunkt. Som regel har alle sammen benkjerner fra 8.–10. leveår, og de er gjerne ferdig utviklet ved slutten av tenårene. Dette kan benyttes til vurdering av skjelettutviklingen hos barn, idet man kan sammenligne «skjelettalderen» med den kronologiske alder, og eventuelt påvise en forsinket knokkelutvikling.

De fem mellomhåndsknoklene (ossa metacarpalia) er rørformet, med kraftige leddhoder. Mot håndrotsknoklene danner de ledd med disse og med hverandre. Vi nummererer dem I–V regnet fra tommelfingeren, som danner et sadelledd med håndroten, mens de andre danner plane ledd. Den I. mellomhåndsknokkel er litt innoverrotert i forhold til de andre knoklene; det gjør at tommelfingeren kan vendes mot de øvrige fingrene og gripe. Den kan ytterst ha ett eller to små sesamben.

Fingrene består av tre knokler (ossa digitorum manus), med unntak av tommelen, som mangler mellomstykket og derfor bare har to. Vi kaller dem grunnfalang (phalanx proximalis), midtfalang (phalanx media) og endefalang (phalanx distalis). De anatomiske navnene på fingrene er: pollex (tommelfingeren), index (pekefingeren), digitus medius (langfingeren), digitus anularis (ringfingeren) og digitus minimus (lillefingeren). Fingrene beveger seg innbyrdes ved hengselledd (rotasjon om én akse i ett plan). Tommelfingerens grunnledd er et såkalt sadelledd med stor bevegelighet, mens de øvrige fingrenes grunnledd («fingerknokene») er kuleledd.

Vi skiller mellom lange (fra underarmen) og korte (fra hånden selv) muskler. Både håndleddets og håndens bøyemuskulatur sitter på underarmens forside (håndflate- eller volarside); de kommer for en stor del fra den innerste albueknoken. Strekkemusklene sitter på underarmens bakside (håndrygg- eller dorsalside); de kommer hovedsakelig fra den ytterste albueknoken. Noen muskler utgår også direkte fra spolebenet eller albuebenet. Dessuten er det egne «korte» håndmuskler mellom håndknoklene. Bevegelsene i håndleddet skjer via «lange» muskler i underarmen. Det går i prinsippet to bøyemuskler fra den innerste albueknoken og ut til håndrotsknoklenes volarside: en til tommelfingersiden (musculus flexor carpi radialis) og en til lillefingersiden (musculus flexor carpi ulnaris). På samme måte går det tre muskler fra den ytterste albueknoken og ut til håndrotsknoklenes dorsalside: to til tommelfingersiden (musculus extensor carpi radialis longus & brevis), og en til lillefingersiden (musculus extensor carpi ulnaris). Disse fem musklene fra hver side av underarmen, kan bevege håndleddet i alle retninger. Fingrene for øvrig er utstyrt med et dobbelt sett bøyemuskler: et overflatisk lag og et dypt lag, men bare ett sett strekkemuskler (med unntak av peke- og lillefingeren). De lange senene passerer håndleddet under brede bindevevsbånd, ett på håndryggsiden for strekkemusklene (retinaculum extensorum), og ett for bøyemusklene på håndflatesiden (retinaculum flexorum). En del av dette såkalte fleksorretinakelet er spent over de buede håndrotsknoklene, slik at det dannes en kanal (canalis carpi). Her passerer i alt ni bøyesener til fingrene, samt en nerve (nervus medianus). Senene er omgitt av seneskjeder, og ved betennelse av disse kan det lett bli for trangt for nerven (karpaltunnelsyndrom).

Tommelfingeren har egne muskler, både lange og korte. Musklene rundt tommelfingergrunnleddet (musculus abductor pollicis brevis, musculus flexor pollicis brevis, musculus opponens pollicis) danner til sammen tommelfingerballen (thenar). Langs lillefingersiden finnes en tilsvarende, noe mindre lillefingerball (hypothenar). Hånden kan også dreie rundt underarmens lengdeakse. Dette er mulig ved at spolebenets leddhode roterer mellom overarmsbenet (kuleledd) og albuebenet (glideledd). Når armen holdes strak med håndflaten frem og tommelfingeren vendt utover (supinasjon), ligger de to underarmsbena parallelle. Når armen dreier slik at tommelfingeren vender innover og håndbaken frem (pronasjon), krysser underarmsbena hverandre. Denne bevegelsen muliggjøres av muskler i underarmen, dels også i overarmen (supinasjon: musculus supinator og musculus biceps brachii; pronasjon: musculus pronator teres og musculus pronator quadratus). Rotasjonen utgjør ca. 90° i hver retning rundt en midtstilling.

Håndens blodforsyning skjer gjennom to arterier: spolebenspulsåren (arteria radialis) og albuebenspulsåren (arteria ulnaris). Begge to kommer fra overarmsarterien (arteria brachialis). Radialisarterien kan føles på innsiden av håndleddets tommelfingerside; her tar man «pulsen». Åren ender i en bue dypt inne i håndflaten, og sender grener ut til fingrene. Ulnarisarterien brer seg i en tilsvarende bue mer i overflaten rundt håndflaten. Også den sender blodkar ut til fingrene; dessuten går de to arteriebuene over i hverandre (anastomose), slik at fingrene får blod fra to kanter. Det sikrer hånden en god blodforsyning under alle forhold, også dersom en åre skulle klemmes til (hvilket jo skjer når vi tar pulsen). Ved en større blødning må derfor begge arteriene komprimeres. Blodforsyningen er også viktig for varmetilførselen til hånden. Blodet føres tilbake til hjertet, dels gjennom små, dype vener, dels gjennom større, overflatiske vener like under huden. Disse er av betydning for varmereguleringen, da de overflatiske årene kan utvide seg når kroppen må kvitte seg med varme. De kan da oppta en større del av blodstrømmen og «kjøle» den mot hudoverflaten. Årene på hånden blir store når det er varmt, små når det er kaldt.

Fra halsens nerveflettverk (plexus brachialis fra nerverøttene C5-Th1) brer tre hovednerver seg ned til hånden: nervus radialis, som i hånden bare sender ut en overflatisk gren (ramus superficialis) til tommel-, peke- og langfingerens dorsal- eller håndbakside. Nervus ulnaris forsyner resten av fingrenes dorsalside, dessuten hele lillefingeren og halve ringfingeren på begge sider. Den tredje nerven, nervus medianus, går gjennom karpalkanalen i håndleddet og forsyner i prinsippet tommel-, peke-, lang- og halve ringfingeren på volar- eller håndflatesiden. Det er altså bare ulnarisnerven som forsyner både håndrygg- og håndflatesiden; dessuten sender den en sidegren mot tommelfingersiden. Radialisnerven forsyner bare ryggsiden, medianusnerven forsyner i hovedsak håndflatesiden. Disse nervene påvirker ikke bare motorikken i hånden. De sender også sensoriske fibrer til huden. Skade av nervene kan gi karakteristiske sensibilitets- og funksjonsutfall («drophand» ved radialislammelse, «klohånd» ved ulnarislammelse, «svergehånd» ved medianuslammelse).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.