Tiazider, tiaziddiuretika, gruppe legemidler med diuretisk (urindrivende) virkning, utviklet i 1957. Den økte urinproduksjonen skyldes hemmet reabsorpsjon av natrium- og klorioner (Na+ og Cl-) i nyrene. Dette fører til at kroppen taper salt (NaCl), noe som bidrar til at høyt blodtrykk senkes og at hevelser (ødemer) pga. overskudd av natriumklorid ved f.eks. hjertesvikt blir redusert. Indirekte fører hemmet reabsorpsjon av Na+til tap av K+ (kaliumioner). Dette er en uønsket virkning. Tiazider brukes derfor ofte i kombinasjon med andre diuretika som hemmer utskillelsen av K+ (kaliumsparende diuretika). Andre bivirkninger, spesielt ved høye doser, er økning i blodsukkeret og nedsatt utskillelse av urinsyre. I moderne blodtrykksbehandling brukes derfor tiazider i lave doser, som gir liten tendens til bivirkninger, og oftest i kombinasjon med andre midler.

Se også antihypertensiva, diuretika.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.