Utskiftningstransfusjon, det å ta ut blodkomponenter hos et individ og erstatte dem med blodkomponenter fra et annet individ. Brukes ved blodsykdom, alvorlig malaria og enkelte immunologiske sykdommer.

Metode til å behandle hemolytisk sykdom (blodsykdom) hos nyfødte (rhesussykdom). I alvorlige tilfeller av slik sykdom foretar man utskiftningstransfusjon like etter fødselen ved å tappe blod fra navlesnoren og erstatte barnets røde blodceller (erytrocytter) med normale røde blodceller som ikke kan reagere med det antistoffet som er årsak til sykdommen, f.eks. ved å gi Rh(D)-negative blodceller (se Rh-systemet) til et Rh(D)-positivt barn som har fått sykdommen på grunn av overføring av anti-D fra moren (se erythroblastosis foetalis). Man tar ut ca. 20 ml blod fra navlesnoren og setter inn 20 ml av det normale blodet og fortsetter på samme måten. Skifting av ca. 150 ml blod per kg legemsvekt bør ta 1–2 timer. Se også transfusjon.

Metode til å behandle alvorlig malaria. Pasientens erytrocytter er infisert med malariaparasitten. Man tapper blod fra pasienten og gir tilbake tilsvarende mengde friske erytrocytter. Samtidig gis anti-malariabehandling med antibiotika.

Prosedyre for plasmautskifting: man tapper blod fra pasienten, oftest ved hjelp av en såkalt aferesemaskin, som sentrifugerer pasientens blod og gir blodcellene tilbake til pasienten sammen med friskt plasma. Anvendes ved enkelte immunologiske sykdommer, som for eksempel Guillain-Barrés syndrom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.