Navlestreng eller navlesnor er en strengformet (50–60 cm lang og 2 cm tykk) forbindelse mellom morkaken og fosterets navle. Navlestrengen kuttes etter fødselen.

I navlesnoren går det to pulsårer (arteriae umbilicales) og en vene (vena umbilicalis) samt rester av plommesekken. Blodårene i navlesnoren ligger innleiret og beskyttet i et geleaktig bindevev. Karene har et spiralformet forløp, som hindrer sammenklemming av årene og gjør navlesnoren sterkere. Pulsårene har rikelig med elastiske fibrer og muskelceller i karveggen. Gjennom disse karene pumpes det oksygenfattige blodet fra fosteret til morkaken, hvor blodet opptar oksygen og næringsstoffer og avgir karbondioksid og avfallsstoffer. Blodet passerer fra morkaken gjennom venen tilbake til fosterhjertet. Måling av blodhastighet i navlesnorarteriene med ultralyd Doppler kan brukes som et tegn på at fosterets oksygentilførsel er adekvat.

Overflaten av navlesnoren er kledd med en vannhinne (amnion) og er normalt glinsende og gråhvit. Ved misfarget fostervann kan navlesnoren bli brunlig eller grønnlig misfarget.

Navlesnoren fester seg hyppigst sentralt på morkaken, men feste i periferien av denne eller i selve fosterhinnene sees i en del tilfeller. Avvikende navlesnorfester kan komplisere en fødsel. Særlig fryktet er utbredelse av navlesnorkarene i den delen av fosterhinnene som ligger like innenfor indre mormunn. Det hender av og til at hinnene og blodårene her brister med den følge at fosteret forblør.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.