Akromegali er en sykdom som skyldes produksjon av for mye veksthormon i hypofysens forlapp.

Sykdommen er sjelden, og i Norge oppdages 15 til 25 nye tilfeller per år.

Den økte produksjonen av veksthormon i hypofysen skyldes en svulstdannelse.

Akromegali ytrer seg ved tretthet, slapphet, hodepine, leddsmerter og stivhet i muskulaturen, men det mest fremtredende er vekst av visse deler av skjelettet. Ansiktstrekkene blir grovere, nesen bredere, haken og underkjeven mer fremtredende, hendene og føttene bredere. Innvollsorganene og kjønnsorganene vokser, huden blir grov, stemmen ofte hes på grunn av vekst av stemmebåndene.

Akromegali utvikler seg over en årrekke, og diagnosen er derfor vanskelig å stille i tidlig stadium av sykdommen. Det første pasienten merker er som regel at gifteringen blir for trang og at sko- og hanskenummer øker. Svulsten kan gi trykksymptomer som hodepine og synsutfall.

Diagnosen bekreftes ved påvisning av økte konsentrasjoner av veksthormon og insulinlignende vekstfaktor type 1 (IGF1) i blodet. MR benyttes for å kartlegge svulstens plassering og omfang.

Akromegali ble tidligere behandlet med røntgenbestråling, men i dag anvendes operativ behandling (transsfenoidal hypofysektomi), av og til forbundet med innleggelse av radioaktive substanser i hypofysen slik at hormonproduksjonen opphører.

Hvis operasjon av en eller annen grunn ikke kan benyttes eller ikke har ført til tilfredsstillende resultat, kan veksthormonhemmende substanser brukes subkutant i form av somatostatinanaloger.

Behandling med dopamin-agonister (bromokriptin) og medikament som blokkerer veksthormonreseptor, er også et alternativ. Strålebehandling av svulsten benyttes sjelden i Norge.

Ved vellykket behandling av akromegali går bløtdelsforandringene tilbake, men skjelettforandringene består.

Hvis sykdommen begynner i ung alder, oppstår gigantisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.