Mycobacterium er en slekt av bakterier som hører til Actinomycetene. Dette er grampositive, aerobe bakterier hvor noen arter har en form som kan minne om soppmycel mens andre er forgrenete staver eller bare staver. Slekten Mycobacterium omfatter mange arter. Noen er vanlige i jord, mens andre, for eksempel M. tuberkulosis og M. leprae, forårsaker alvorlig sykdom hos mennesker og andre dyr.

Faktaboks

Uttale
mycobactˈerium

Særegent for slekten Mycobacterium er at celleveggen inneholder mycolinsyrer som er lange molekyler med opptil 90 karbonatomer. De er bundet til ulike sukkerarter som i sin tur er bundet til peptidoglykanlaget i celleveggen. Dette gir cellene et voksaktig lag som til en viss grad hindrer opptak av næring, og derfor gjør at de vokser svært sakte. Dette spesielle laget er også årsaken til at det ikke er mulig å farge celler av Mycobacterium med vanlig brukte fargemetoder som for eksempel gramfarging. Mycobacteium kan imidlertid påvises ved Ziehl-Neelsens fargemetode, hvor en bruker varme for å tvinge fargestoffet karbolfuksin inn i cellene. Når de først er farget på denne måten, holder cellene på fargen selv om de etterpå utsettes for syre/alkohol. Bakterier som farges ved denne metoden kalles syrefaste.

Vokslaget beskytter bakteriene mot forsvarsmekanismene (immunsystemet) hos dyr og mennesker og dessuten mot antibiotika. Det tar derfor lang tid å slå med et angrep av for eksempel M. tuberculosis.

De fleste artene i slekten har enkle krav til næring. De er aerobe og kan dyrkes på enkle mineralmedier med ammonium som nitrogenkilde og glycerol som karbonkilde. M. tuberculosis må ha tilgang på fett og fettsyrer. Noen arter produserer gule karotenoider, som beskytter mot skade fra lys og oksygen.

Mycobacterium tuberculosis

Tuberkelbakterien, Mycobacterium tuberculosis, er den bakterien som har tatt flest menneskeliv gjennom tidene. For 100 år siden var tuberkulose en folkesykdom i Norge, og sykdommen rammer fortsatt millioner av mennesker verden over. I motsetning til pest og kolera er sykdomsforløpet til tuberkulose langvarig. Det tar tid før de syke eventuelt dør og det er kanskje årsaken til at tuberkulose, er tema både i litteraturen, malerkunsten og operamusikken. Den rammet Edvard Munchs familie, den tok livet av matematikeren Niels Henrik Abel og mange andre kjente og ukjente mennesker.

M. tuberculosis, forårsaker tuberkulose. Det var den tyske legen og mikrobiologen Robert Koch som i 1882 påviste sammenhengen mellom denne bakterien og tuberkulose. For denne oppdagelsen fikk han Nobelprisen i medisin og fysiologi i 1905.

Fortsatt i dag er tuberkulose den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden. Globalt er det ti millioner nye tilfeller i året og omkring tre millioner dødsfall. Før antibiotika var tilgjengelig var pasientene mer eller mindre sengeliggende i lange tider fordi hvile var det eneste som hjalp. Her i Norge og mange andre land var det egne tuberkulosesanatorier hvor pasientene ble isolert fra resten av samfunnet.

Tuberkulose er en svært smittsom sykdom, som sprer seg med dråpesmitte. M. tuberculosis kan også overføres gjennom mat. Sykdommen rammer først og fremst lungene og sykdomsforløpet et komplisert. Primærinfeksjon skjer ved at bakteriene kommer inn i lungene og slår seg ned i alveolene hvor de formerer de seg og forårsaker en betennelsesreaksjon. Fra lungene kan bakteriene spre seg til andre deler av kroppen via lymfe og blodbaner.

Vertens immunsystem reagerer på dette og danner aggregater av makrofager, fagocytter og vev; såkalte tuberkler. Tuberklene er fylt med M. tuberculosis. Hvis dette ikke blir kontrollert, kan lungevevet bli ødelagt, ofte med døden til følge.

I de fleste tilfeller utvikler ikke sykdommen seg akutt etter den primære infeksjonen, men blir liggende latent og fører til at personen blir hypersensitiv overfor bakterien; en immunreaksjon som hindrer at personen blir smittet på nytt.

I noen tilfeller skjer det imidlertid at bakteriene frigjøres fra tuberklene og infiserer nye makrofager slik at den latente sykdommen blusser opp. Personen utvikler sykdom som kjennetegnes av hoste og slim. Den syke blir trett, får feber, nattsvette og vekttap.

Tuberkulose kan behandles med antibiotika, men problemet er at bakteriene har utviklet resistens ikke bare mot mange former for antibiotika. De er blitt multiresistente.

Mycobacterium bovis

Mycobacterium bovis er nær beslektet med M.tuberculosis og kan forårsake tuberkulose hos mennesker samt hos andre pattedyr som gris og særlig storfe. Før pasteurisering ble vanlig, var melk en vanlig smittekilde for tuberkulose fra dyr til mennesker.

Mycobacterium leprae

Mycobacterium leprae forårsaker lepra, eller spedalskhet hos mennesker. Sykdommen kalles også Hansens sykdom etter den norske legen Armauer Hansen som i 1873 oppdaget årsakssammenhengen mellom sykdommen og bakterien.

M. leprae vokser svært sakte, med en doblingstid på 14 dager. Det har hittil ikke vært mulig å dyrke bakterien på kunstig medium, men den kan dyrkes i dyr som mus og beltedyr. M. leprae vokser best ved relativt lave temperaturer og derfor angriper den først og fremst utvendige deler av kroppen som føtter og hender.

Lepra er en fryktet, kronisk sykdom som kjennetegnes ved at den syke får store, foldete, svært skjemmende knuter i huden, særlig i ansiktet og på hender og føtter. Utvekstene skyldes at bakterien infiserer og vokser i myelinlaget, som isolerer nervene i huden. I noen tilfeller fører dette til at de perifere nervene blir ødelagt med muskelsvikt og ødelagt motorikk som resultat.

Lepra overføres ved direkte kontakt eller gjennom luft. Sykdommen er ikke på langt nær så smittsom som tuberkulose.

I tusenvis av år og helt opp til vår tid, var det vanlig å isolere personer med lepra på egne steder og i egne hospitaler for å hindre smitte. I dag kan lepra behandles med sulfapreparater slik at den syke ikke er smittefarlig.

Andre Mycobakterium-arter som kan gi sykdom hos mennesker er M. avium, M. intracellulare, M. kansasii, M. ulcerans og M. marinum.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg