Gramfarging, den viktigste fargemetoden innen medisinsk bakteriologi. Farging gjøres for å få mer informasjon om bakteriene. Metoden gramfarging fått sitt navn etter den danske legen Christian Gram (1853–1938). 

Det fikserte preparatet farges først med krystallfiolett, deretter med iod-iodkalium. Preparatet skylles med alkohol. Noen bakteriearter vil da beholde den blå-fiolette fargen og kalles grampositive. Andre vil miste fargen ved alkoholbehandlingen og betegnes gramnegative. For å få tydeligere frem de gramnegative bakteriene farger man etter alkoholbehandlingen med en rød farge (safranin). På denne måten får man blå-fiolette grampositive bakterier og røde gramnegative bakterier.

Denne fargemetoden er til god hjelp når det gjelder klassifisering av bakterier som er både runde (kokker) og avlange (staver).

Meningokokken (bakterien som forårsaker smittsom hjernehinnebetennelse) og gonokokken (som gir gonoré) er begge gramnegative. Pneumokokker (som gir lungebetennelse) og stafylokokker (som gir sårbetennelse og verk) er grampositive. Blant stavbakteriene er f.eks. Escherichia coli og tyfoidbakteriene gramnegative. Bacillus anthracis (miltbrannbasillen) er grampositiv.

Mange antibiotika har forskjellig virkning på grampositive og gramnegative bakterier. Den ulike fargbarheten er et uttrykk for den forskjellige celleveggen hos bakteriegruppene.

Tuberkulosebakteriene lar seg imidlertid ikke farge ved gramfarging, men de lar seg farge godt av det sterke fargestoffet karbolfuksin under oppvarming. Når de først har tatt opp denne fargen, holder de godt på den og lar seg ikke avfarge med saltsyrealkohol eller andre sterke syreblandinger. Tuberkulosebakteriene kalles derfor for syrefaste. Mycobacterium leprae er også syrefast. Den blir også kalt Hansens bakterie etter den norske legen Armauer Hansen som i 1873 var den første som kunne påvise bakterien hos pasienter med spedalskhet. Ved hjelp av merkede spesifikke antistoffer kan bakterier påvises f.eks. ved fluorescensmikroskopi. Elektronmikroskopet med sin store oppløselighet har avslørt mange detaljer i bakterienes oppbygning som tidligere var ukjent.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.