Kolera er en akutt tarminfeksjon forårsaket av bakterien Vibrio cholerae. Det finnes flere typer av bakterien; hver type kan gi ulike sykdomsbilder.

I Sørøst-Asia er det alltid steder med kolera. Alle koleraepidemier som har spredd seg til andre deler av verden har startet der. Epidemiene har det siste hundreåret ikke nådd vår del av verden, og sykdommen har ingen mulighet til å spre seg i Norge i dag. Med flere års mellomrom har man stilt koleradiagnose hos enkeltpasienter som har vært smittet utenlands, men vanligvis er kolera ingen aktuell alternativ diagnose (differensialdiagnose) hos pasienter som kommer fra utlandet med diaré. Den siste koleraepidemien i Norge var i 1873. Varianter av kolerabakterien, som kun gir lette diaréplager, ble sommeren 2006 påvist hos tre pasienter og i vannprøver i Østersjøområdet.

Smitteoverføringen skjer først og fremst gjennom forurenset (kontaminert) drikkevann, men kan også skje gjennom grønnsaker og andre fødemidler, og ved smitte fra person til person. Et mindretall av dem som smittes, utvikler sykdom, da høy smittedose er nødvendig for å utvikle sykdom. Smittestoffet finnes i pasientens avføring, så god hygiene vil hindre spredning av infeksjonen.

Hovedsymptomet er vanntynn diaré, som gir inntørring av kroppen, forstyrret elektrolyttbalanse og nedsatt allmenntilstand. Væsketap på 10–20 liter per døgn er ikke uvanlig. Dødeligheten er opptil 50 prosent dersom væsketapet ikke erstattes. Bakterier beslektet med kolerabakteriene kan gi et koleralignende, men mildere sykdomsbilde.

Behandlingen av kolera er først og fremst tilførsel av væske. De fleste pasienter kan behandles med orale spesiallagde sukker-salt-løsninger. Noen pasienter bør imidlertid først få væske direkte inn i blodårene (parenteral væskebehandling) for å komme over det kritiske stadiet. I tillegg bør pasienten få et egnet antibiotikum. Den beste koleravaksinen vi har i dag, gis som dråper gjennom munnen (peroralt).

Det er sjelden aktuelt å gi koleravaksine til nordmenn som skal reise utenlands. Risikoen for at de skal pådra seg kolera, vurderes som minimal dersom de ivaretar visse enkle grunnleggende hygieniske forholdsregler, for eksempel å drikke kun trygt vann.

Gjennom de siste åra har det vært epidemier i en rekke land. Haiti har vært hardt rammet, og i 2017 har det vært mange tilfeller og dødsfall i Somalia og spesielt i Jemen, noe som har sammenheng med krigshandlinger.

En rekke organisasjoner og institusjoner har gått sammen og laget «A global road map», som har siktemål å redusere dødsfall av kolera med 90 prosent og i mange land eliminere kolera som helseproblem innen 2030.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.