kolera

Kolera, akutt tarminfeksjon forårsaket av bakterien Vibrio cholerae. Det finnes flere typer av bakterien; hver type kan gi ulike sykdomsbilder.

I Sørøst-Asia er det alltid steder med kolera. Alle koleraepidemier som har spredd seg til andre deler av verden, har startet der. Epidemiene har det siste hundreåret ikke nådd vår del av verden, og sykdommen har ingen mulighet til å spre seg i Norge i dag. Med flere års mellomrom har man stilt koleradiagnose hos enkeltpasienter som har vært smittet utenlands, men vanligvis er kolera ingen aktuell alternativ diagnose (differensialdiagnose) hos pasienter som kommer fra utlandet med diaré. Den siste koleraepidemien i Norge var i 1873. Varianter av kolerabakterien, som kun gir lette diaréplager, ble sommeren 2006 påvist hos tre pasienter og i vannprøver i Østersjøområdet.

Smitteoverføringen skjer først og fremst gjennom forurenset (kontaminert) drikkevann, men kan også skje gjennom grønnsaker og andre fødemidler, og ved smitte fra person til person. Et mindretall av dem som smittes, utvikler sykdom, da høy smittedose er nødvendig for å utvikle sykdom. Smittestoffet finnes i pasientens avføring, så god hygiene vil hindre spredning av infeksjonen.

Hovedsymptomet er vanntynn diaré, som gir inntørring av kroppen, forstyrret elektrolyttbalanse og nedsatt allmenntilstand. Væsketap på 10–20 liter per døgn er ikke uvanlig. Dødeligheten er opptil 50 % dersom væsketapet ikke erstattes. Bakterier beslektet med kolerabakteriene kan gi et koleralignende, men mildere sykdomsbilde.

Behandlingen av kolera er først og fremst tilførsel av væske. De fleste pasienter kan behandles med orale spesiallagde sukker-salt-løsninger. Noen pasienter bør imidlertid først få væske direkte inn i blodårene (parenteral væskebehandling) for å komme over det kritiske stadiet. I tillegg bør pasienten få et egnet antibiotikum. Den beste koleravaksinen vi har i dag, gis som dråper gjennom munnen (peroralt).

Det er sjelden aktuelt å gi koleravaksine til nordmenn som skal reise utenlands. Risikoen for at de skal pådra seg kolera, vurderes som minimal, dersom de ivaretar visse enkle grunnleggende hygieniske forholdsregler, f.eks. å drikke kun trygt vann.