kolera

Mange har et mildt forløp med moderat diaré av få dagers varighet, kraftige sykdomsforløp har plutselig innsettende vanntynn diaré og brekninger, som gir inntørring av kroppen, forstyrret elektrolyttbalanse og nedsatt allmenntilstand. Væsketap på 10 til 20 liter per døgn er ikke uvanlig. Dødeligheten er opptil 50 prosent dersom væsketapet ikke erstattes.

Diagnosen stilles på sykehistorie med opphold i eller reise til endemisk område eller kontakt med smittet person, symptomer og påvisning av bakterier i avføring eller oppkast (ved direkte mikroskopi, dyrkning eller serologi).

Smitteoverføringen skjer først og fremst gjennom forurenset drikkevann, men kan også skje gjennom grønnsaker og andre fødemidler, og ved smitte fra person til person. Et mindretall av smittede, utvikler sykdom, da høy smittedose er nødvendig for dette. Smittestoffet finnes i pasientens avføring. God hygiene vil hindre spredning av infeksjonen. Inkubasjonstiden er oftest på to til tre dager, men kan variere fra timer til flere dager.

Behandlingen av kolera er først og fremst tilførsel av væske. De fleste pasienter kan behandles med drikkbare spesiallagde sukker-salt-løsninger. Noen pasienter bør imidlertid først få væske direkte inn i blodårene (parenteral væskebehandling) for å komme over det kritiske stadiet. I tillegg bør pasienten få et egnet antibiotikum.

Den beste koleravaksinen vi har i dag, gis som dråper gjennom munnen (peroralt).

Det er sjelden aktuelt å gi koleravaksine til nordmenn som skal reise utenlands. Risikoen for at de skal pådra seg kolera, vurderes som minimal dersom de ivaretar visse enkle grunnleggende hygieniske forholdsregler, for eksempel å drikke kun trygt vann.

Kolera er endemisk i mange land i Afrika og Asia.

Pandemier og epidemier har spredd seg til resten av verden. Epidemiene har det siste hundreåret ikke nådd vår del av verden og sykdommen har svært liten mulighet til å spre seg i Norge i dag. Kolerasmitte er i Norge meldepliktig til MSIS. Enkeltpasienter som har vært smittet utenlands meldes med års mellomrom.

Den siste koleraepidemien i Norge var i 1873. Varianter av kolerabakterien, som kun gir lette diaréplager, ble sommeren 2006 påvist hos tre pasienter og i vannprøver i Østersjøområdet.

Gjennom de siste åra har det vært epidemier i en rekke land. Haiti har vært hardt rammet, og i 2017 har det vært mange tilfeller og dødsfall i Somalia og i Jemen.

WHO anslår at 1,3 til 4,0 millioner mennesker blir rammet av kolera hvert år. Av disse dør mellom 21.000 og 143.000.

En rekke organisasjoner og institusjoner har gått sammen og laget «A global road map», som har siktemål å redusere dødsfall av kolera med 90 prosent og i mange land eliminere kolera som helseproblem innen 2030.

• bakterier
• diaré