Arne Bøyums metode

Arne Bøyums metode er en måte å isolere en spesiell undergruppe av hvite blodceller fra blodet på. Metoden ble oppfunnet av den norske legen Arne Bøyum (1928–2018), og han publiserte metoden i en artikkel i 1968.

Metoden bygger på at mononukleære blodceller, som monocytter, T- og B-celler, og NK-celler, har en annen tetthet enn røde blodceller og granulocytter. Ved sentrifugering av en blanding av fortynnet blod og et medium med høyere tetthet vil det danne seg en gradient med økende tetthet i sentrifugerøret; de mononukleære cellene lager et eget sjikt, mens røde blodceller, som har høyere tetthet, vil legge seg på bunnen av røret. De mononuklære cellene kan så suges opp fra dette sjiktet.

Historikk og betydning

Bøyum brukte flere år på å finne fram til det rette tetthetsmediet. Som tetthetsmedium brukte Bøyum en blanding av Ficoll, som er handelsnavnet på et derivat av et polysakkarid, og Isopaque, som er handelsnavnet på et røntgenkontrastmiddel utviklet ved Nyegaard & Co (seinere kjent som Nyco AS og Nycomed). Metoden var et betydelig framskritt og la grunnlaget for tallrike studier i immunologi og blodsykdommer. Fordi dette er en enkel og effektiv metode, er den fortsatt i daglig bruk i laboratorier over hele verden.

Artikkelen hvor Bøyum beskrev metoden er trolig den mest siterte vitenskapelige artikkelen noensinne skrevet av en nordmann. I det vitenskapelige tidsskriftet Natures oversikt over de 100 mest siterte vitenskapelige artiklene gjennom tidene er Bøyums artikkel på 67. plass, og den eneste artikkelen på listen som er skrevet av en nordmann.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bøyum A., «Isolation of Mononuclear Cells and Granulocytes from Human Blood», The Scandinavian journal of clinical & laboratory Investigation/Supplement, 1968, 97:77-89

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg