Skadene medfører at pasientene har vanskelig for å gjenkjenne ansikter eller objekter bare på grunnlag av syn alene (visuell agnosi). En konsekvens er at de ofte bruker munnen for å identifisere ting eller gjenstander (“smake på prinsippet”). Klinisk arter det seg ved at pasienten nærmest tvangsmessig kan putte ting i munnen på samme måte som man kan observere hos ettåringer (hyperoralitet). Dette gjelder også mat hvilket gjerne medfører massiv overvekt.
Pasientene har også påfallende liten fryktrespons hvilket blant annet skyldes at amygdalakjernene ikke lenger fungerer som de skal. Også den seksuelle adferden blir endret. Den kan være ekstremt øket (hyperseksualitet), men også ukritisk med brudd på vanlige normer for seksuell adferd tilsvarende det som man også noen ganger kan se det hos personer med psykisk utviklingshemming.
Pasientene har også betydelig hukommelsesproblemer og blir lett opptatt av alt omkring dem, også dette på samme måte som man kan se hos svært små barn.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.