Adrenerge reseptorer er bindingsseter for adrenalin og noradrenalin. Undersøkelser av adrenerge reseptorer har vært grunnleggende for forståelsen av hvordan hormoner og nevrotransmittere regulerer cellefunksjoner.

Det finnes to hovedtyper adrenerge reseptorer: alfa (α) og beta (β). Blant disse hovedtypene er det igjen flere undergrupper:

  • alfa-1-reseptorer, som finnes i blodårer, og formidler karkontraksjon
  • alfa-2-reseptorer i nerveceller hemmer frisetting av noradrenalin
  • beta-1-reseptorer i hjertet øker hjertets frekvens og kontraksjonskraft
  • beta-2-reseptorer i luftveier øker avslappingen av bronkier

Alfa-2, beta-1 og beta-2 er beslektet når det gjelder cellulær virkningsmekanisme, alle disse er koblet til enzymet adenylsyklase via hemmende eller stimulerende G-proteiner og virker ved å hemme eller stimulere syntesen av signalmolekylet cAMP.

Alfa-1-reseptorer derimot, er koblet til enzymet fosfolipase C, og virker ved å stimulere dannelsen av signalmolekylene DAG (diacylglyserol) og IP-3 (inositol-tri-fosfat).

Molekylærbiologiske metoder har avslørt at det finnes enda flere subtyper av adrenerge reseptorer enn de man vanligvis forholder seg til i medisinen.

Det var den amerikanske farmakologen R. Ahlquist som klassifiserte de adrenerge reseptorene i to typer omkring 1950. Denne klassifiseringen var basert på forskjeller i følsomhet for adrenalin, noradrenalin og syntetiske adrenerge stoffer. Senere fant man flere subtyper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.