agglutinasjon

IgM antistoffer mot strukturer (antigener) på erytrocytters (røde blodlegemers) overflate agglutinerer erytrocytter som er i suspensjon. Man kan bestemme IgM antistoffenes spesifisitet hvis strukturene på erytrocyttene er kjent, alternativt kan man bruke IgM antistoffer med kjent spesifisitet til å påvise strukturer (blodtyper) som finnes på overflaten av erytrocyttene.

Før transfusjon av erytrocytter blir pasientens og blodgiverens blodtyper bestemt ved agglutinasjon med kjente antistoffer (blodtyping). I tillegg skal pasientens plasma ikke agglutinere giverens erytrocytter (enkelt forlik). Da inneholder ikke pasientens plasma IgM antistoffer som kan reagere med de transfunderte erytrocyttene og starte en akutt transfusjonsreaksjon. Disse undersøkelsene kalles pretransfusjonsprøve.

Plasma kan inneholde antistoffer som kan binde sammen og agglutinere bakterier. Slike antistoffer kan opptre under visse infeksjoner, for eksemple tyfoidfeber, og kan da agglutinere bakterier av samme art som de som fremkalte infeksjonen, altså tyfoidfeberbakterier, men ikke andre bakterier.

I medisinsk mikrobiologi er agglutinasjon et verdifullt diagnostisk hjelpemiddel som kan brukes til

1. Å finne ut om en person har en gitt infeksjonssykdom ved å undersøke om han/hun har dannet antistoffer som agglutinerer den tilsvarende bakterie (f.eks. tyfoidfeberbakterier),

2. Å identifisere bakterier ved å undersøke om de blir agglutinert av antistoffer rettet mot kjente bakterier.