amantadin

Amantadin er et antiviralt legemiddel som opprinnelig ble brukt for å behandle influensa, men som nå hovedsakelig brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom.

Faktaboks

uttale:
amantadˈin

Virkningsmekanisme

Den konkrete virkningsmekanismen til amantadin er ikke fullstendig kartlagt. Den antivirale effekten skyldes imidlertid at amantadin hemmer virusreplikasjon.

Amantadin er en svak, non-kompetitiv glutamatantagonist som binder seg til NMDA-reseptorer. Den øker dermed dopamin utskillelsen, og hemmer dopamin re-opptak, noe som gir den ønskede antiparkinson-effekten (da bortfallet av dopamin antakelig forårsaker symptomene).

Bruk

Kliniske studier har vist at amantadin minsker symptomer som bradykinesi, rigiditet og skjelving (tremor).

Amantadin finnes som tabletter, kapsler eller oppløsning (mikstur).

Bivirkninger

I anbefalte doser regnes amantadin for å ha få eller lite alvorlige bivirkninger. De bivirkningene som kan forekomme, er relatert til dens effekt på sentralnervesystemet, og inkluderer blant annet besvimelse (synkope), forvirring, psykose og hallusinasjoner.

Til tross for at amantadin ikke er et antikolinerg middel, kan antikolinerge bivirkninger som munntørrhet (xerostomi), urinretensjon og forstoppelse forekomme.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises ved doser høyere enn 300 mg. Forhøyet kroppstemperatur (hypertermi) og rebound-effekt er sett ved seponering.

Allerede ved terapeutiske doser, kan pasienter med nedsatt nyrefunksjon få økt risiko for forgiftning og det bør derfor utvises ekstra forsiktighet ved administrering av amantadin til disse pasientene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg